Jeg lyver aldri!!

Jeg bruker å si at jeg aldri lyver, men det er ikke dermed sagt at jeg forteller hele sannheten heller.
Noen ganger unngår jeg å fortelle sannheten bare for å underholde meg selv eller andre, kommer an på hvordan man ser det.
Ved en anledning var jeg på besøk hos et vennepar, et nylig møtt, vennepar også, og vi hadde en meget hyggelig tone med mye latter og smil, hvor den ene vennen spurte om jeg ikke hadde sertifikat, og det var da jeg skulle svare på det at lyvefantasien overtok en smule.
Jo da, sa jeg har hatt sertifikat, men jeg mistet det i en episode hvor jeg ikke var helt edru og jeg overså en gammel mann som gikk over gaten og jeg kjørte rett og slett over mannen, men som jeg tilføyde, han var så pass gammel og stygg at det sikkert ikke var noe savn for noen, men at jeg hadde tatt min straff og følte meg ferdig med episoden nå.
Denne vennen min så på meg med store øyne, la hodet litt på skakke og tilføyde, - vel, så lenge du har klart og kommet deg videre i livet etter den episoden så er det kjempeflott!!
Nå sa jeg ikke at jeg hadde løyet hele episoden før vi hadde spist middag og inntatt både et og flere glass med vin, men da trur jeg at det muligens var for seint.
Hun sa ikke noe, men kroppsholdningen hennes hadde forandret seg litt, ikke mye men nok til at jeg følte at jeg muligens hadde plantet med feil frø for å si det slik.
Vi skiltes etter et døgn som venner, trudde jeg, og det var ikke før sommeren etter at vi skulle samme vei og vi hadde lovt å sove over hos dem på tur sørover i Sverige.
Vi ankom byen ganske seint på kvelden og hund og katt som også var med oss i bilen trengte å strekke seg litt, men da jeg ringte så svarte hun ikke, men sendte en sms rett etterpå at hun bare måtte beklage men dem kom på at dem var bedt bort i en gebursdag og ville være borte i to dager.

Noen ganger kan en liten skøyeraktig løgn få følger man ikke hadde regnet med, noen skjønner at man lyver mens andre kanskje trur at man rett og slett er en gærning som har sluppet ut fra et lukket rom.
Noen ganger må man kanskje kjenne folk bedre før man slenger rundt seg med lyvefantasier mens andre ganger er målet akkurat det, man liker å sjokkere og få andre usikker på en, jeg er nok under den siste kategorien.

Jeg og en venninne skulle gå ut å spise en kveld og mens jeg ventet sto i baren ved siden av restauranten ble jeg bedt til bordet hvor det satt en del menn oppdresset. Det var hyggelig det, helt til jeg oppdaget at den ene etter den andre overgikk hverandre om hva slags flotte utdannelser og arbeid de hadde, det ble liksom flottere og flottere jobber alt etter som turen nærmet seg min tur og jeg var utilfreds i situasjonen, hvor det bare slo meg, jeg skulle gjøre kort prosess av hele situasjonen.
Min tur kom og jeg satt meg ganske godt tilbake i stolen tok en slurk av ølet mitt, så på den ene så den andre, målte dem litt opp og ned før jeg sa, - jeg er gynekolog og ser så mye fitte hele dagen at jeg ikke liker se nye på fritiden min, så rapet jeg reiste meg opp og gikk.

Jeg lyver aldri, men noen ganger kan løgner være mye mer moro en enhver sannhet, helt sikkert!