torsdag 18 mars 2010

Trykk på knappen og dø!!

Om du eller jeg hadde vært så syk at vi hadde ligget i en seng fra vi var 6 år og 25 år fremover og til slutt bare kunne puste ved hjelp av en respirator ville vi ha ønsket hjelp til å dø da?
Hva om vi ble syk i dag, etter at vi har levd et liv som aktive deltakere i livets berg og dal bane, at vi ble så syk at det ikke lenger hva noen forhåpning om helbrede, skulle vi ønske hjelp til å dø da?
Hvor syke ville jeg og du måtte være for at vi ønsket hjelp til å avslutte livene våre?
Skulle det ha vært så mye smerte at vi lå neddopet?
Skulle vi være så syke at vi nesten bare kunne røre på øyenlokkene, har man da en følelse av at livet er slutt?
Hvem er det som til slutt tar avgjørelsen for at man mener at et liv er meningsløst?
Meningsløst, noen forteller oss eller vi forteller oss selv at det ikke finnes en eneste mening i at man skal leve videre.
Det finnes ingen mening i å leve lenger fordi vi ikke skaper noe?
Ingen mening i å leve fordi man mener at meningen er over?
Om man ikke hadde noen som brydde seg om at man lå i en seng å var så syk at man ikke kunne komme lee på annet en øyenlokkene da, ville det være lettere å avgjøre at man skulle dø da?
Kanskje en dame eller en mann uten venner og slekt lå og opptok en seng som en annen person hadde trengt for å lege sitt brukkne ben, hadde det vært lettere å bare ”avlive” den personen siden ingen ville savne den og vedkommende i alle fall aldri ville kunne puste ved egen hjelp lenger?
Har du noensinne vært ved en venn eller slektnings seng som lå på det siste?
Har du sett vedkommendes smertehelvete og dødsangst og kanskje ønsket at det skulle være over snart slik at den som lå der slapp mer smerte og vi slapp å føle mer hjelpelaushet.

Livet er så skjørt, vi kan være i full vigør en dag for så å ligge flat ut dagen etter, og det er vi som farer rundt som små ivrige maur som ofte sier, skulle jeg en gang bli så syk at det ikke lenger er håp så vil jeg ikke ligge som en ”grønnsak” i en seng og puste med hjelp av en maskin.
Vi vil ikke være frakoblet det liv vi har levd, da vil vi heller dø.
Ja det er lett å si for oss som fortsatt springer rundt og gjør det vi må gjøre for å leve.

Det ligger en dame et sted i Sverige, som har vært syk og liggende i en seng fra hun var 6 år gammel til nå da hun er 31 år, hun må puste ved hjelp av respirator og har en sykdom som gjør at hun aldri vil kunne bli frisk igjen, hun har bedt om hjelp til å få avslutte sitt liv på en verdig måte, som det sto skrevet.
Dø på en verdig måte?
Jeg vet ikke hva det kan bety selv om jeg skjønner at dette verdige faktisk betyr mye ulikt for den som leser det, dø verdig!

Noen vil dø, trykker du på knappen?

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar