Våryr og småkryp!

Det er så man nesten ikke trudde det skulle være sant, men det er vår.
Vår i luften, så lunt at man skynder seg og tar av huer og skjerf bare for at en liten vårsnue skal komme bedre til, men hva gjør vel det, det er vår!
Det drypper fra tak og snøen komprimeres så mye å så fort at jeg kan til og med se gressklipperen mer for hver dag som går, ja for den står fortsatt forlatt etter siste gressklipping midt på plenen.
Grinden in til eiendommen henger og slenger etter at den bare ga atter på grunn av all snøen som kom og jeg har festet den så godt jeg kunne med en stor midtstolpe, men det gjør ingenting, noe skal man altså ta seg til når våren kommer også.
Jeg kan ta kaffen med meg ut på trappen og vende ansiktet mot solen og bare nyte varmen mens småfuglene flakser omkring og synger, ja de småfugler som har overlevd etter en hard vinter og unngått husets kampkatt.
Snart skal fluene også våkne til liv hørte jeg på radioen i natt, ja jeg er glad i å lytte til radioen utover de små timer om jeg kan.
Men det er ikke bare fluene som skal våkne til, det skal jo alle av den type som kan flyge og krype også gjøre, uten at jeg blir særlig lykkeligere av den grunnen.
Det er bare å si det som det er, jeg liker ikke de små livene som kryper på 6 eller 8 ben i så stor fart at man aldri helt vet hvor dem forsvant når dem kom på ideen å finne veien inn i husene.
Jeg blir nervøs av dem og finner ingen trøst overhodet at en edderkopp som blir funnet i et hus skal bringe lykke, men bringer ulykke om man dreper dem.
Jeg er så mye større en dem, men enda kan jeg få frysninger av å se dem og jeg kan godt finne på å rope høyt til den som er nærmest at dem må drepe det lille dyret fortere en fort.
Da jeg ved en anledning var på ferie på Grand Canaria så ble det lite nattesøvn på meg, fordi ved mørkets frembrudd kunde man høre en hel kakkelakkfamilie starte sin jakt på nattmat. Jeg kan selv nå bli uvel bare med tanken på de ekle krypene, som må ha vært utstyrt med små tresko der dem sprang hit å dit i mørkret, med en gang man slo på lyset så forsvant dem, men hvor?
Ingen trøst i at jeg vet dem ble borte siden jeg ikke riktig visste hvor dem ble av, jeg så før meg at dem lå å kikket på meg i smyg og bare ventet til mørkret skulle komme igjen slik at dem kunne ta på treskoene og starte sin jakt igjen.

På radioen i natt var det en dame som var meget bekymret over at klimaet i verden hadde gjort det slik at det kunne bli ubalanse i småkrypavdelingen, hun sa med trist stemme at vi nok ikke kunne regne med å oppdage ett tusen nye arter av insekter i verden fremover.
Hun var trist jeg ble sjokkert.
Det oppdages altså ett tusen nye arter insekter årlig i verden????
Jeg fikk et aldri så lite angstanfall der jeg satt, ett tusen altså!!
Min alder er førtisyv, gang det med tusen, så på den tiden jeg har vandret rundt her på jorden så har det altså blitt førtisyv tusen nye arter med insekter, skrekk og gru.

Det er vår og jeg sender en ydmyk tanke opp til uansett hvem som vil høre, la ikke alle små lykkelige insekter krysse for mye av min vei, for jeg skriker bare, drep drep drep!!