Nå er det slutt!!!!!!!

Nå er det slutt

Nå går det gamle året snart mot sin slutt, slik som rester av julematen er.

Jeg har registrert at mange begynner å tenke på nyttårsløfter, slike løfter man gjerne gir med en halv flaske vin innabords og med vettet halvt utenfor.

Man skal ikke så ofte starte med noe som man gjerne skal slutte med noe.

Slutte med sigaretter.
Slutte med snus.
Slutte å bli irritert over små bagateller som man ikke kan gjøre noe med i alle fall.

Man vil slutte med å drikke for mye i selskapeligheter slik at man ikke våkner til en ”blåmandag” og lurer på om det var lurt det man sa.

Man skal slutte med å ete søtsaker og kaker, særlig siden man oppdaget at tannlegen ikke slutter å sette opp prisene.

Man skal slutte med å kjøpe unyttige ting som man ikke kan bruke til annet en hyllefyll i et halvt overfylt skap.

Vi vil alle prøve å vise omverden at vi faktisk blir bedre og dyktigere for hver år som går.

Noen er ganske tøffe og vet allerede at de ikke kommer til å love noe som helst, særlig siden røykekuttet startet på tolvslaget men første nye sigarett kommer inn halv to mellom leppene sammen med den fine Cognacen.

Jeg overgir meg allerede nå med alle mine, ”nå er det slutt”….
Dessuten liker jeg ikke å skilles fra gamle vaner og venner, så jeg får heller si slutt på slutt!

Svenskene byråkratiets stamfar!!

To kvinner som ser ut som idioter fra et syl stirrer i taket for å unngå å se på meg, de venter å venter….på et pling…
Jeg er på apoteket for å hente en resept til min hund, men damene bak skranken ser ikke på meg….og jeg er den eneste kunde i lokalet.
Da slår deg meg at jeg må trekke en lappe, jeg er i Sverige tross alt, og når plinget fra lappemaskinen kommer ser begge på meg og trykker simultant på deres knapper de har bak disken slik at et nummer kan komme opp i displayet over dem.

Den ene damen vant meg!!!!!!

Jeg sier høyt, herregud jeg glemmer hele tiden at jeg er i Sverige, landet som framelsker regler før noe annet.

De svarer med ikke.

Jeg skulle ringe legen for å få en time i dag, etter å ha sønderletet to telefonkataloger må jeg få en venninne å hjelpe meg.
Man skulle lete på eniro……………
Data altså.

Jeg møter en telefonsvarer som spør om jeg vil ta prøver, i så fall trykk 1…
Trykk 2 om jeg vil ha svar på prøver………
Trykk 3 om jeg vil konsultere……..

Jeg vil ha time å besøke en lege…….men det får man ikke, men man kan få….
En tid slik at legesekretæren kan ringe deg tilbake for så å spørre om du vil ha en tid hos en lege…

Ingen tog går i dette landet på vinteren……….det er snø gitt
De diskuterer nå om alle ulike departement innenfor togdrift skal jobbe nærmere hverandre slik at de kan samarbeide bedre.
Kan dem ikke sette på en plog slik at snøen forsvinner fremfor togene når de går?

Jeg er matt………..snart sjakk matt………

Svensken hater at man kritiserer dem………..gjør man det bør man dra seg tilbake der man kom fra…………….

Jeg liker Sverige, men svenske regler og en firkantete tankemåte har jeg snart fått nok av….
Trykk gjerne 1 for mer info…………..

Albert takker for ordet og ønsker god jul

Da skal det feires noe som tjenerne kaller jul, selv om mine tjenere ikke feirer slik mange andre.

Dem rusler rundt i velbehag og klær som ikke passer seg for et ball.

Jeg og turbofisen har vært i skogen og sprunget løse som to ville kyr sluppet ut på våren.

Vi skal få besøk av min yndlingstjener hun med det lange håret og jeg får enda et fang å bestemme over, lykke altså!

Så oppdaget jeg at det ligger to margbein på benken som jeg antar ikke er ment for andre en meg og turbofisen, vel man vet jo ikke, plutselig en dag så ligger kanskje en tjener å gnager på et bein et sted, her må jeg bare passe på at vi beholder rollene våre.

Håper du som har fulgt mine advenstblogger har likt det jeg har fortalt om meg selv og mitt liv som bulle og eier av to tjenere, en hund og en katt.

Jeg ønsker dere alle en god jul eller rett og slett en god helg og takk til tjeneren som har fungert som min sekretær hun får vel få en ekstra bullefnatt av meg etter hvert.

Fra meg og mine til deg og dine, ta vare på hverandre dere har bare hverandre.

Voff voff voff

Albert har ordet 23

Ikke alle dager er like takk o lov eller på godt o vondt, alt etter som man ser det.

Som i dag for eksempel.
Jeg hoppet opp som en kenguru med en gang jeg hørte tjeneren raslet med matsekken på kjøkkenet.
Sprang ned og viste ved å vifte på halen, at ja slik vil en bulle våkne, med lyden av mat.

Etter frokosten gikk jeg lydig ut i hagen å tisset selv om jeg ikke kan si det fristet.
Jeg var tross alt ute i natt halv fire for å gjøre det samme, og det kan jeg si med en gang, ikke en frydefull opplevelse.

Antakelig kommer jeg å revurdere min nattlige aktivitet, tisse med minus 28 grader rundt min varme gode kropp er ikke å anbefale.

Så fortsatte jeg å vise min tjener at jeg var glad mens jeg lurte meg av sted på hemmelig oppdrag bare for å bli avbrutt av hennes sinte stemme.

Kom opp fra kjelleren ropte hun, opp?
Jeg var ikke nede, jeg var oppe jeg.
Så jeg kom ned å stilte meg bak henne bare for å oppdage et forbauset og paft uttrykk i hennes ansikt.

Hun trudde jeg var nede å lekte meg med kattens innedo noe jeg ikke får lov til.

Jeg lot henne bare få kose meg og be om unnskyld, selv om jeg vet at jeg ikke engang får lov til å snike meg opp i hennes seng på dagen, men det har jeg altså ikke tenkt å avsløre.

Man skal ikke avsløre alt heller.

Albert har ordet 22

I da sto jeg ved et veiskille, kanskje ikke et så stort veiskille, men i alle fall, et valg var det.

Jeg hørte tjeneren si, - Oj, det er minus 21 grader ute, skal vi gå tur?

Så satt jeg der da, ved vedovnen som ved det tidspunktet var varm og god og fra kjøkkenet kunne jeg kjenne duften av nysatt bolledeig.

Hun sto der med klærne på og med turbofisen hoppende rundt henne og meg, hun er litt sær som gleder seg til å dra ut i en slik kulde, men jeg rørte meg ikke.

Hun gikk mot ytterdøren mens hun ropte på meg, men nei, jeg hadde bestemt meg, valget var egentlig ikke så vanskelig.

Jeg ble inne, og nøt stillheten og varmen, mens jeg sendt dem en eneste tanke, galninger!

Da blir det andre boller når mannetjeneren kommer heim, han og jeg er bygd for komfort og nytelse, vi stresser ikke livene av oss for å si det slik.

De andre bruker ti minutter på samme rute jeg kan bruke femti minutter på, hvorfor stresse spør jeg bare.

Men når jeg snakker om fart, vel er min kvinnetjener rask til beins, men en ting kan hun ikke og det er å kjøre bil fort.
Hun kjører så sakte at hadde hun krasjet med noe så hadde farten ikke vært tilrekkelig stor til at kollisjonsputen hadde slått seg ut.

Ja, vi er ulike, ikke sant?

Albert har ordet 21

Jeg har sagt det før og jeg gjentar gjerne en gang til, jeg er ikke rasen man skaffer om man vil ha en såkalt A-4 hund, fordi jeg ikke er en helt vanlig hund.

Jeg måtte bruke to år på å få min tjener til å skjønne at jeg går ikke fot sånn helt uten videre, særlig når det er mye mer moro å gå slik jeg vil.
Du kan lokke meg med snadder, men når det er fortært så gjør jeg som jeg vil i alle fall.

Jeg er ikke villig til å la meg bli bestemt over av noen tjenere med en gang.

Min tjener bruker å si til andre som spør om hvordan min personlighet er, og hun svarer ganske klokt, for tjener å være det vil si.

En bulle hører hva du sier, men driter i det, og det gjelder spesielt de to første årene.

Jeg har et kraftig hode med øyne som sitter på skrå, det gjør jo at når noen bøyer seg over meg for å hilse så løfter jeg hodet fort for å se hvem du er, og da kan du få deg en liten smell, eller to smeller om jeg kombinerer gleden med en liten bullefnatt som gjør at du ramler om.

Jeg er rasen du skaffer om du har et åpent sinn som kan se lenger en din drøm om en lydig hund etter tre måneder.

Min valp periode varer i to år, enten du trur det eller ikke.

Hvorfor skaffer man seg en bulle som meg da?

Fordi noen er smartere en andre og faktisk ser meg, slik jeg er i all min merkelige fremtoning og skjønnhet.

Jeg er rasen for den kunstnerlige, for den fritenkende, for den med lengre tålmodighet en andre.
Å ha meg i hus er som å ha en trassig unge i hus, man elsker dem jo uansett, ikke sant?

Kall meg for en gris, en ku, den merkeligste hunden du har sett, men glem ikke, få er utvalgt, men gleden er desto større for dem som våger.

Og jeg må gi min tjener rett når hun sier til fremmede som blir redd meg, det er ikke bullen du skal være redd for her i huset, det er meg!

Jeg ser tøff ut, men min tjener er tøffere i munnen en mitt utseende noen sin vil nå.

Albert har ordet 20

Før om årene så brukte tjeneren forberede seg for å dra inn et tre i stua på denne tiden, men i år finner jeg det ikke, treet altså.

Det brukte å stå utenfor døren slik at jeg kunne markere på det, ja slik at andre hunder kunne kjenne at det var mitt.

Det finnes ikke mange trær i hagen nå, jo da det er noen få trær men dem er ikke så store at det er noe særlig gøy å markere på dem, jeg treffer ikke med strålen i alle fall.

Og ikke kan jeg finne de vanlige pyntegreiene som blir satt rundt i vinduer og på bord heller, jeg har faktisk sjekket.
Det er litt synd fordi jeg brukte å trene med tjeneren med de pyntegreiene, jeg tok dem og fikk tjeneren til å springe etter meg slik at hun fikk rørt seg litt.

En annen ting som hun har gjort annerledes i år er det med bakingen, jeg er alltid førsteslikker når det kommer til rense hennes sleiver og slikkepotter, men nå sitter jeg bare der med et forbauset blikk og lurer på om hun er syk.

Og når det hun har bakt er ferdig stekt så passer hun på at jeg ikke når dem selv om jeg står på to bein og strekker hals innover benken.

Det jeg i stedet får er en tablett innrullet i en osteskive en stund etter frokost.

Akkurat som om jeg ikke vet at det er medisin, men skal jeg si nei til en skive ost liksom?
Ikke!

På den andre side, jeg har fått det for meg at jeg gjerne vil gå to turer hver dag, merkelige greier egentlig med tanke på at det er ganske kalt ute så her års.

Tre i hus eller ikke, snart kommer min andre tjener heim som også fungerer som min privatsjåfør og da slipper jeg å gå samme rute hver dag.
Jeg har i alle fall kustus på den tjeneren, takk o lov.