Vinterbarn

Snøen kom som julaften på kjerringa, med tilhørende kaos, biler i grøfta iført sommerdekk og gressklipperen står fortsatt mitt på plenen.
Jeg liker det jeg, dette kaos som alltid kommer hvert år enda vi alle vet at det er den tiden på året at det bør komme snø så er det som virkelighet og drømmer ikke helt har kontakt med hverandre.
Er man som meg, på facebook, så kan man registrere at nesten ingen, i alle fall av mine venner, liker at snøen kom.
På radioen i går var det flere i et innringingsprogram som heller ville ha sommer, og gjerne nå med en gang.
Jeg er et vinterbarn, født på den tiden da veden begynte å ta slutt for året enda våren ikke hadde planer om å gjøre sin entre på lenge.
Jeg elsket snøen som barn og gjør det til dels enda.
Et landskap rundt meg som ligger dekket under et tykt hvitt teppe og bare sover seg frem mot våren.
Naturens gave til alle vekster, vekstenes sovmorgen.
Vinteren er vakrest på julekort mener noen mens de sukker over kalde fingrer og frosne tær.
Jeg kler på meg min jakke og vintersko, votter og lue og tar hunden med på en lang spasertur, hunden hopper rundt i snøen som en kenguru for så å bruke hele hodet til brøyteplog og dukker opp igjen med snødekt nese mens hun ser på meg og gir meg et lite bjeff.
Om jeg går fort så holder jeg varmen bedre og at jeg får eplerøde kinn er bare et pluss siden man i alle fall ser ut som et lik på denne årstiden.
I hagen kan jeg ikke lenger se alle løvene jeg burde ha fjernet, ikke kan jeg se stolputene som burde ha vært tatt inn og alle andre gjenglemte hageredskap som burde ha stått i garasjen vises heller ikke under alt det hvite.
Og jeg er meget fornøyd med det, det ser rett å slett ut som det er nyryddet ute. At man kanskje må grave frem bilen og grave en vei frem til grind og postkasse gir meg bare litt ekstra trim og jeg klager ikke.
Det eneste jeg kunne ha tenkt meg var å låne meg et stykk barn som kunne vært ute sammen med meg og lekt i snøen. Ja ikke for det, jeg kan da bygge både snømenn, snøelefanter og bygge en snøhule uten å ha selskap av et barn, men det kan alltid være hyggelig med et lite menneske som setter pris på slik aktivitet, ja for jeg kjenner ingen voksne som kommer og ringer på min dør for å spørre om jeg vil være med ut å leke i snøen.
Kanskje er jeg barnsligere en mange andre voksen, eller så er det at jeg ikke gir slipp på barnet i meg.
Det jeg venter på nå er at snøen skal bli litt våtere så jeg kan lage snømenn og snølykter å fylle hagen med, så får heller naboen stå bak sin gardin å klø seg bekymret over haken mens han lurer på hva slags menneske jeg er.
Våren kommer tidsnok, men nå er det vinter og endelig snø, og skulle du gå forbi hvor jeg bor, ring gjerne på å spør om jeg blir med ut for å leke i snøen.

spikmatte eller hodet på spikeren!!

Jeg synes ikke at det er vanskelig å finne julegaver til venner eller slekt, om jeg nå hadde vært en person som gikk så langt at jeg laget eller kjøpte til alle, men den personen er jeg da ikke lenger.
Jeg ønsker meg snille barn til jul, brukte min mor si når jeg spurte henne hva hun ønsket til jul.
Og da begynte jo jeg å lure på hva jeg hadde gjort galt det året, siden hun alltid ønsket seg det samme, og om jeg da maste at hun måtte ønske noe på riktig så sa hun oftest bare at hun ønsket fred og ro og at man ikke skulle bruke penger på henne.
Vel, jeg måtte jo få penger fra henne til å kjøpe julegaver så hun endte oftest opp med en eske konfekt til jul, på den måten var jeg garantert ekstra søtsaker siden hun ikke spiste den sorten.
Jeg som så mange andre barn elsket spenningen ved julegavene, pirringen i magen ved tanken på at det lå gaver under et tre med bare ens eget navn på, et utrolig adrenalinkikk, et år gikk ekstra langt for å forlenge det kikket.
Julegavene kom alltid på plass under juletreet natt til juleaften, etter at jeg hadde sovnet, eller rettere sagt etter at min mor trudde at jeg sov.
Men jeg sov ikke jeg gjorde meg klar til å synde.
Jeg ventet og ventet, noen ganger gikk det en evighet før jeg kunne registrere at min mor hadde sovnet og det var stille i leiligheten.
Jeg var en mester i å smyge, jeg hadde i en periode drøm om å bli spion, og det eneste jeg visste om spioner var at dem smøg seg stille rundt for å finne ut av andres hemmeligheter, så jeg hadde en viss øvelse i det.
Jeg smøg den ene foten forsiktig ut av sengen for så å la kroppen sakte følge etter til jeg falt som et lite teppe ned på golvet, stille stille….
Stuen var mørk, ja hele leiligheten var badet i mørke, men jeg hadde trening på det også, som en skygge uten lyd beveget jeg meg til stuen for så å krype langs golvet bort til juletreet hvor jeg satte med ned for å nyte synes av alle pakkene i ulike papirer.
Det tok en stund før jeg klarte å separere alle mine pakker, med min lappe på, til lena fra julenissen eller fra en tante i Norge. Det var ikke lett å lese hvem det var fra, men jeg var ikke så opptatt av det på det stadiet, det var mer at gavene var til meg som var viktig da.
Jeg følte fingrene rundt pakkene, ristet på dem, luktet og klemte forsiktig og veldig stille.
Alle gavene åpnet jeg med den største forsiktighet, jeg ville jo ikke at noen skulle oppdage at jeg hadde vært å tittet, og jeg var dyktig i faget også, jeg hadde en ekstra teiprulle som jeg fikset eventuelle skader med.
Jeg satt lenge å se på gavene før jeg igjen plasserte alle på nøyaktig samme plass jeg fant dem og da den jobben var gjort sovnet jeg med et smil rundt munnen, jeg hadde klart det, julespionen som ikke lot seg stoppe.
Vi spiste grøt til lunsj og jeg fikk oftest mandelen i grøten med tilsvarende marsipangris som premie.
Etter julemiddagen var fortært, og tegnefilmene på tv var sett kom alltid julegaveutlevering, men min søster hadde bange anelser det året, hun sa det høyt, - hvorfor er Lena så rolig? Jeg er sikker på at hun har vært oppe i natt i kikket i gavene.
Hun hadde slått hodet på spikeren, og jeg var ydmyket og adrenalinkikket var over og borte.

kjære Gud, fortidspensjoner ditt bakkepersonal nå!

Det er mot naturen å ha en kuk opp i røven, der ”trafikken” skal gå ut!
Det er på grunn av de homofile og den vestlige umoralske måten å leve på at det ble oversvømmelser i England nettopp.
Nei da, det var ikke mine ord jeg siterte, men bakkepersonellet til Gud fader i himmelen og hans sønn, i form av en Svensk prest og en senior biskop fra den Engelske kirke.
De fikk i denne uken lov til, og jeg må presisere, DEM fikk LOV til å bruke radio og avisen for å forkynne hva de mener er Guds plan eller Guds straffedom.
Vi har hørt det mange ganger, men nå synes jeg det er på tide at Guds bakkepersonell snart får gå av med fortids pensjon.
Er det ikke staten som betaler dem lønn, og ikke i form av evig liv, men i form av offentlige penger som stammer fra din og min lomme?
I dag kan vi ikke uten videre kalle en fra Afrika, neger eller svarting da er vi rasister og ikke er det helt husrent å holde for mye med Palestina, da er du antisimetist, men med en gang det er snakk om andres seksuelle vaner eller uvaner, ja så skal dem straffes og det skal altså noen, eller prestene få lov til å si sånn helt uten videre i 2009 fordi dem mener seg ha rett til det, da har dem trøbbel i tårnet må jeg si.
Jeg er en person som fra naturens side ikke hater noen, jeg liker ikke å gjøre plass til hat i mitt hjerte for å si det med en klisjé, men jeg har aldri vært nærmere hat en når jeg får høre prester fylle det offentlige rom med samme nazistiske holdning år etter år.
Nazismen brukte Jødene som syndebukker for all verdens synd, mens prestene bruker de homofile og andre seksuelle ”avvikere” til syndebukker, jeg formener vel at ingen av de to gruppene, prester eller nazismen, hadde og har rett.
Hvorfor skal vi bry oss om hva slags seksuell preferanser andre har?
Hva er det med ordet seks som folk ennå i dag rødmer og føler seg beklemt?
Det strider mot naturen, er en urgammel unnskylding som brukes flittig av disse ”herrene”.
Mot naturen?
Ja vel, det er det da mye som er om vi skal se etter den normen av livsregler.
Vi ble ikke født med bil, vi må lære å kjøre, kroppen trenger ikke juleølen, røyking, fet mat, medisiner som lar oss leve lenger er da heller ikke noe ”naturlig”, men noe vi har i alle fall.
Detter dreier seg ikke om hva som er naturlig eller ikke, dette dreier seg bare om seksualitet, eller andres uvilje mot at andre har en annen seksuell legning en andre.
Det er så jævla lett å være moralske voktere over andre, å spesielt lett er de at prestene skal få forkynne sin djevelske misstolkning av hvordan livet skal leves bare for dem formener seg ha loggboken i orden.
Legg litt skyld, synd og skam over andre så kan man selv framstå i bedre lys eller?
På søndag skal kirkeklokken ringe 350 ganger fordi kirkene vil at vi skal tenke over miljøspørsmålene og kirken vil gå menneskene håp.
Håp?
For hver eneste gang klokken ringer skal jeg skjenke en ny tanke til kirkens menn, og om hvordan dem har behandlet og fortsatt får lov til å behandle, homofile og transeksuelle, og mitt håp et at ikke EN av dem skal avslutte sine liv for tidlig igjen bare for at presteskapet har fordømt dem. Kjære Gud, om du finnes, det er på tide at du fortidspensjonerer hele ditt bakkepersonell nu.

Latskapen lenge leve hurra!!!!

Jeg føler meg så lat i dag at jeg nesten ikke orker å skrive!
Jeg skulle ønske kroppen kunne trimmet seg selv, kaker og brød bake seg selv, så jeg bare kunne sitte og glo.
Huset skulle kunne gjøre seg selv klar til jul, og henge opp diverse pynt her å der mens jeg bare satt og kommanderte, nei lenger hit med den kulen, nei den nissen skal ikke stå der!
Så kunne jeg drikke kaffe og kjenne at jeg ble sliten av bare ingenting.
For det er akkurat sånn jeg har det i dag, jeg er sliten av ingenting, ja spesielt siden jeg ikke har gjort en ting, eller, jo jeg har det.
Jeg sto opp, kledde på meg foret hunder og katt og gjorde kaffe til meg, og satte meg her foran datamaskinen, og jeg er utslitt, kjenner jeg.
Jeg mistet totalt lysten på å klargjøre til jul og middagen som skal være i heimen på lørdag kveld….pssss nopp….kjenner at tanken på bake den deilige kaken som skal være til dessert forsvant ut samme vei som katten nettopp gikk.
Og da hadde jeg planen klar i hodet i går kveld da jeg la meg, i dag skulle jo jeg være så flink å få gjort unna all jobb som ligger og venter på meg.
Jeg ble nesten, bare nesten altså, lykkelig for at så mye lå og ventet på bare meg liksom.
Gjesterommet ser bombet ut etter at jeg hadde gjort en rokade av diverse inventar, og rommet skal klargjøres til julegjester.
Soverommet skulle ha vært ferdig oppusset til nå og vinduene i spisestuen ser ut som et loppemarked fordi jeg mente at det var lurt å plassere ting jeg ikke har bruk for i dem, ja i alle fall den dagen jeg plasserte alt der, men nå?
Nei, finner ikke noe energi til å gjøre alt jeg burde.
Hvor ble alle mine gode intensjoner av?
Dem kan jo ikke ha forsvunnet med vinden, det blåser jo ikke ute.
Et helt år er snart borte og jeg hadde da ganske store planer for hele året altså, men nei, kan ikke si at jeg har fått gjort særlig mye av alle mine planer.
Folk rundt meg har fått gjort så mye det siste året, de startet opp nye studier, de startet opp nye jobb, de fikk barn, de skilte seg, de flyttet, kjøpte nye biler, fikk nye hunder og lærte nye språk.
Herregud så mye alle andre fikk gjort og jeg er faktisk en smule imponert og sjalu, det må jeg bare innrømme.
Jeg føler at jeg sitter på et gjerde og ser hele verden være aktiv mens jeg så hvitt bare gidder i slenge litt med bena mens jeg sitter der og ser all aktivitet rundt meg.
Ja se der ja, så ble jeg litt sur også etter å ha oppdaget alt jeg kunne ha gjort men ikke gadd.
Jeg vil ikke ha noen svineinfluensa vaksine, jeg liker ikke leger å sykdommer, jeg vil ha et implantat plassert inni hodet mitt som kan gi meg energi og aktive tanker som gjør at jeg får gjort noe, noe stort eller lite, samme det bare ikke den samme tralten dag ut og dag inn.
Nei nå gidder jeg ikke skrive mer, jeg tar hunden og går en time, men vetta faen om jeg gidder å kle på meg og ikke er det sikkert jeg klarer å gå heller, jeg kanskje ramler om i en grøft fordi bena går så sakte at jeg tipper om, latskapen lenge leve hurra!!

Tilbake til steinalderen!

Jeg elsker å kommunisere med andre mennesker, høre på at andre har andre meninger enn meg, som jeg ikke trenger å være enig i, men det er spennende å forsøke å se ting på andre måter.
Jeg elsker å se på andres mimikk se på andres smilerynker, deres munner som ler eller skjærer grimaser mot noe dem ikke liker.
Et ansikt som har levd litt og har fått tegn etter ulike liv, det er vakkert og spennende synes jeg.
Jeg liker å se andres hår eller mangel på hår, jeg er tross alt en gammel frisør så det ligger liksom i meg enda.
Samspill mellom hva en person sier og det vedkommende uttrykker med mimikk er et samspill jeg og mange andre liker og jeg er ikke ville å leve uten det, så lenge jeg har synet i behold i alle fall.
Spedbarn og barn lærer seg å kommunisere blant annet ved å lese andres ansikter, og dyr ser også på våre ansikt hvordan vi reagerer i ulike sammenheng.
Hva skjer om jeg dekker inn hele ansiktet mitt, vil du oppfatte hele min kommunikasjon da?
Om jeg sier at jeg liker deg, mens jeg egentlig ikke gjør det, noe du ville ha oppdaget om jeg ikke var tildekt.

Vi har hatt mange flotte tøffe og sterke kvinner i verden som har stått opp og kjempet en hard kamp for at vi kvinner skal få samme verdi og muligheter som menn har hatt, jeg er dem evig takknemmelig for den jobben de har gjort. I tilegg til den jobben de kvinner har gjort har mange menn støttet den kampen, fordi vi er alle bare mennesker når all kommer til alt og har samme verdi uavhengig av kjønn.
Jeg synes det er flott at mange av ulike bakgrunner kan bo i samme land, vi lærer masse spennende av det, MEN jeg finner meg ikke i at noen ekstremister fra muslimske miljøer skal dekke til sine ansikter og forklare oss andre at grunnen for den handlingen er, at dem ikke vil utsette fremmede menn for fristelser. Ansiktet deres er bare tildekket for menn som ikke er i deres familie, så det er et faktum.
Jeg blir så inderlig forbannet på en slik tankegang som ikke høre til i år 2009.
Hvorfor trur dem at alle menn blir kåte og har problem med å holde underlivet sitt i ro når dem ser kvinners ansikt?
Er alle menn potensielle voldtektsmenn?
Detter er ikke bare et uruselt nedverdiget kvinnesyn det er også en skam på hvordan menn fremstilles.
Jeg går gjerne i høye heler og korte skjørt, fordi jeg synes det er pent, og jeg har ikke til dags dato følt meg truet av noen menn. Og om noen menn muligens har følt at det pirret litt i deres kropper på grunn av mine korte skjørt og høye hæler så har dem faktisk oppdragelse og høflighet til å ikke rope det ut i hytt å pine.
Jeg synes mange menn er skikkelig flotte å se på uten at jeg føler meg fristet til å legge meg på rygg av den grunnen.
Slutt å i det hele tatt si at dette har noe med ytringsfrihet å gjøre, at en kvinne skal dekke seg til fra topp til tå eller bare ansiktet.
Vi klarer å kontrollere oss og vi vil kunne kommunisere med begge kjønn i fremtiden også, for det er vel dit vi skal, fremover og ikke tilbake til steinalderen.

klokkene ringer for alle!

Han hadde fått varm suppe, gløgg, og en ny jakke som varmet godt selv opp mot ørene når han drog jakken tettere mot seg.
Ute var det begynt å snø, lette snøflak som han kunne fange med tungen om han hadde villet.
Månen var halvfull og snart skulle han bli det samme, var planen.
Han gikk med bøyd hode og hendene dypt nedi jakke lommene, han ville ikke møte andres blikk, han var lei av det.
Folkene stresset ut fra butikkene med hendene fulle av bæreposer, de hadde røde kinn og snakket ustanselig med hverandre eller i en mobiltelefon.
Han hørte ikke etter hva de sa, alle stemmene blandet seg bare til et slags stemmekor i ulike toner, han registrerte dem bare og gikk videre, mot noe annet, han var ikke sikker lenger.
En gang hadde han selv vært der alle andre nå var. Da var han som dem, med hendene fulle av poser med gaver til familien og venner.
Da kunne det føles som om han aldri gikk, men bare sprang fort hit så dit, for å rekke alt for å klare alt.
Men det var da, nå var det nu.
Han satte seg ned på en benk i en park og dro opp en av de to halve flaskene han hadde, den føltes nesten temperert av å ha ligget å blitt hold rundt av hans hånd.
Halve av flaskens innhold forsvant og varmet nedover og innover i kroppen.
Han sukket og smile for seg selv mens han så opp mot himmelen der et stjerneskudd plutselig fall og han tenkte et øyeblikk på sine to barn.
Han reiste seg og gikk videre, han måtte gå, kunne ikke sitte lenge, en ting var at han antakelig kom til å fryse fast, en annen ting var at med en gang han satt kom tankene, og han gadd ikke tenke mer.
I et portrom lente han seg mot noen søppelbøtter og drakk opp siste rest av den halve flasken, han kastet tomflasken i søppelbøtten og gikk videre.
Gatene var nesten helt still nå, bare en å annen drosje kunne han se baklysene på mens de fjernet seg og ble borte.
Han gikk langs kanalen og så på endene som hadde samlet seg tett sammen, for å holde varmen kanskje, tenkte han mens han åpnet den andre halve flasken og drakk mens han så utover byen han hadde elsket og aldri ville komme til å reise fra.
Bruene over kanalen, lysene fra byens alle hus og heim, gatelyktene med snøflak som lekte seg i dens lys, han smilte litt.
Kirkeklokkene hadde for lengst ring julen inn, han hadde stoppet opp litt da, bare for å høre den vakre klangen fra byens ulike kirkeklokker, og snart var det midnattsmesse i en av kirkene og han hadde bestemt at han skulle gå og høre på.
Han skulle bare sette seg ned bak kirken for å hvile litt, hendene var iskalde selv om han hadde gått med dem i lommene. Skjegget hans var rimete og så mest av alt ut som julenissens skjegg, hvitt og langt.
Den siste halv flasken hadde han spart på, den var bare halvfull og han hadde egentlig tenkt å spare den til etter midnattsmessen så han kunne få noe å sove på, men han var blitt så trett og hodet verket verre en vanlig, så han drakk alt i en slurk og lukket øynene for å hvile litt.
Klokken var straks tolv, natt til første juledag og midtnattmessen skulle snart starte og kirken var full av folk.
Utenfor snødde det tett og alle spor fra folkene som nå var i kirken var plutselig borte, månen kunne man nesten ikke se lenger.
Bak kirken satt en som skulle vært med på messen, det var planen hans, men klokkene fra kirketårnet hadde også ringt inn hans tid.
Snøen hadde lagt seg som et varsomt teppe over han og han så nesten ut som julenissen under en fell av saueskinn med like hvitt skjegg og med et smil rundt munnen, hadde det ikke vært for den halve tomme flasken han holdt i den avmagrede tynne hånden og eimen av alkohol som var rundt han, noen ganger tar man feil, men klokkene ringer i alle fall til midtnattsmesse.

Det lyser i stille netter!

Det er desember, nattsvartmørke og temperaturen har gått under null streket nå og viser 2 små minusgrader.
Det er stille i byen jeg bor i, men om jeg ser utav vinduet kan jeg se tente adventslys i vinduene rundt omkring.
En katt krysser over gaten i rolig og stille bevegelser, den har det ikke travelt men den er våken, som meg.
Det er noe spesielt med desember, en mørk magisk og stille måned er det, om man som meg våkner når mørkret kommer og klarer å se det.
Jeg vet hva som venter meg denne måneden, våkenetter med stillheten som et kjært følge.
Jeg er i alle fall glad jeg ikke bor i Nord-Norge lenger, der er det ikke mange timer dagslys denne måned, men her kan jeg fortsatt få se solen om dagene, om en ikke til langt utover kvelden så i alle fall ikke nattsvart mørke på dagen.
Kanskje det har med alderen å gjøre, det at man ikke får sove i desember eller har det med for lite sol å gjøre, jeg vet ikke, våken er jeg like fullt.
Og ikke ser det ut som om jeg trenger særlig med søvn heller i desember, 6 timer søvn så er jeg, om en ikke ”hoppe opp og ned rask” så i alle fall klar for dyst.
Når folk sier at desember er en stresset måned på grunn av alle juleforberedelsene så skjønner jeg ikke noe, jeg beveger meg som en stille katt gjennom hele måneden, jeg tusler sakte rundt og ser og gjør det jeg skal gjøre i slow motion.
Jeg må vel si at det kan være litt upraktisk å være våken på natten, jeg kan ikke skramle med gryter eller ha stereoanlegget på fullt mens jeg støvsuger og synger høyt, det er da andre i husstanden som skal sove.
Og ikke kan jeg gå og handle på natten heller og å drive og jogge nattestid er heller ikke så praktisk, siden nattesynet heller er dårlig.
Men jeg kan gjøre stille ting, som å blogge litt, skrive litt andre ting, jeg får skrevet en del julekort, lese og tenke.
Rart at hodet mitt funker så pass godt på natten, jeg ser klarere, lenger og dypere enn om det var dag.
Jeg har en del plastposer fulle av halv strikkede gensere, halv ferdige heklete gardiner og for å ikke snakke om hvor mange halve vottepar jeg har liggende, jeg liker å starte nye prosjekt fordi fargene og mønstrene frister meg, men å fullføre, nei det er vel så som så med det.
Dessuten skal det vel bakes litt til jul og det kan jeg gjøre på natten, kanskje man skulle bake til dem som ikke synes dem får tid, så får man slå to smekk på samme flua, for å si det sånn.
Jeg sitter og kikker litt på mine venner på facebook, og registrerer at det er flere enn meg som ikke får sove, noen jobber natt og man kan slå av en hyggelig prat med dem, mens andre kanskje spiller diverse spill eller finner nye venner.
Mye kan man gjøre en stille desembernatt når man ikke får sove, stillheten har aldri skremt meg, tvert i mot er den er vakker særlig når jeg kan se små lys som lyser i stille netter.