Det lyser i stille netter!

Det er desember, nattsvartmørke og temperaturen har gått under null streket nå og viser 2 små minusgrader.
Det er stille i byen jeg bor i, men om jeg ser utav vinduet kan jeg se tente adventslys i vinduene rundt omkring.
En katt krysser over gaten i rolig og stille bevegelser, den har det ikke travelt men den er våken, som meg.
Det er noe spesielt med desember, en mørk magisk og stille måned er det, om man som meg våkner når mørkret kommer og klarer å se det.
Jeg vet hva som venter meg denne måneden, våkenetter med stillheten som et kjært følge.
Jeg er i alle fall glad jeg ikke bor i Nord-Norge lenger, der er det ikke mange timer dagslys denne måned, men her kan jeg fortsatt få se solen om dagene, om en ikke til langt utover kvelden så i alle fall ikke nattsvart mørke på dagen.
Kanskje det har med alderen å gjøre, det at man ikke får sove i desember eller har det med for lite sol å gjøre, jeg vet ikke, våken er jeg like fullt.
Og ikke ser det ut som om jeg trenger særlig med søvn heller i desember, 6 timer søvn så er jeg, om en ikke ”hoppe opp og ned rask” så i alle fall klar for dyst.
Når folk sier at desember er en stresset måned på grunn av alle juleforberedelsene så skjønner jeg ikke noe, jeg beveger meg som en stille katt gjennom hele måneden, jeg tusler sakte rundt og ser og gjør det jeg skal gjøre i slow motion.
Jeg må vel si at det kan være litt upraktisk å være våken på natten, jeg kan ikke skramle med gryter eller ha stereoanlegget på fullt mens jeg støvsuger og synger høyt, det er da andre i husstanden som skal sove.
Og ikke kan jeg gå og handle på natten heller og å drive og jogge nattestid er heller ikke så praktisk, siden nattesynet heller er dårlig.
Men jeg kan gjøre stille ting, som å blogge litt, skrive litt andre ting, jeg får skrevet en del julekort, lese og tenke.
Rart at hodet mitt funker så pass godt på natten, jeg ser klarere, lenger og dypere enn om det var dag.
Jeg har en del plastposer fulle av halv strikkede gensere, halv ferdige heklete gardiner og for å ikke snakke om hvor mange halve vottepar jeg har liggende, jeg liker å starte nye prosjekt fordi fargene og mønstrene frister meg, men å fullføre, nei det er vel så som så med det.
Dessuten skal det vel bakes litt til jul og det kan jeg gjøre på natten, kanskje man skulle bake til dem som ikke synes dem får tid, så får man slå to smekk på samme flua, for å si det sånn.
Jeg sitter og kikker litt på mine venner på facebook, og registrerer at det er flere enn meg som ikke får sove, noen jobber natt og man kan slå av en hyggelig prat med dem, mens andre kanskje spiller diverse spill eller finner nye venner.
Mye kan man gjøre en stille desembernatt når man ikke får sove, stillheten har aldri skremt meg, tvert i mot er den er vakker særlig når jeg kan se små lys som lyser i stille netter.