Latskapen lenge leve hurra!!!!

Jeg føler meg så lat i dag at jeg nesten ikke orker å skrive!
Jeg skulle ønske kroppen kunne trimmet seg selv, kaker og brød bake seg selv, så jeg bare kunne sitte og glo.
Huset skulle kunne gjøre seg selv klar til jul, og henge opp diverse pynt her å der mens jeg bare satt og kommanderte, nei lenger hit med den kulen, nei den nissen skal ikke stå der!
Så kunne jeg drikke kaffe og kjenne at jeg ble sliten av bare ingenting.
For det er akkurat sånn jeg har det i dag, jeg er sliten av ingenting, ja spesielt siden jeg ikke har gjort en ting, eller, jo jeg har det.
Jeg sto opp, kledde på meg foret hunder og katt og gjorde kaffe til meg, og satte meg her foran datamaskinen, og jeg er utslitt, kjenner jeg.
Jeg mistet totalt lysten på å klargjøre til jul og middagen som skal være i heimen på lørdag kveld….pssss nopp….kjenner at tanken på bake den deilige kaken som skal være til dessert forsvant ut samme vei som katten nettopp gikk.
Og da hadde jeg planen klar i hodet i går kveld da jeg la meg, i dag skulle jo jeg være så flink å få gjort unna all jobb som ligger og venter på meg.
Jeg ble nesten, bare nesten altså, lykkelig for at så mye lå og ventet på bare meg liksom.
Gjesterommet ser bombet ut etter at jeg hadde gjort en rokade av diverse inventar, og rommet skal klargjøres til julegjester.
Soverommet skulle ha vært ferdig oppusset til nå og vinduene i spisestuen ser ut som et loppemarked fordi jeg mente at det var lurt å plassere ting jeg ikke har bruk for i dem, ja i alle fall den dagen jeg plasserte alt der, men nå?
Nei, finner ikke noe energi til å gjøre alt jeg burde.
Hvor ble alle mine gode intensjoner av?
Dem kan jo ikke ha forsvunnet med vinden, det blåser jo ikke ute.
Et helt år er snart borte og jeg hadde da ganske store planer for hele året altså, men nei, kan ikke si at jeg har fått gjort særlig mye av alle mine planer.
Folk rundt meg har fått gjort så mye det siste året, de startet opp nye studier, de startet opp nye jobb, de fikk barn, de skilte seg, de flyttet, kjøpte nye biler, fikk nye hunder og lærte nye språk.
Herregud så mye alle andre fikk gjort og jeg er faktisk en smule imponert og sjalu, det må jeg bare innrømme.
Jeg føler at jeg sitter på et gjerde og ser hele verden være aktiv mens jeg så hvitt bare gidder i slenge litt med bena mens jeg sitter der og ser all aktivitet rundt meg.
Ja se der ja, så ble jeg litt sur også etter å ha oppdaget alt jeg kunne ha gjort men ikke gadd.
Jeg vil ikke ha noen svineinfluensa vaksine, jeg liker ikke leger å sykdommer, jeg vil ha et implantat plassert inni hodet mitt som kan gi meg energi og aktive tanker som gjør at jeg får gjort noe, noe stort eller lite, samme det bare ikke den samme tralten dag ut og dag inn.
Nei nå gidder jeg ikke skrive mer, jeg tar hunden og går en time, men vetta faen om jeg gidder å kle på meg og ikke er det sikkert jeg klarer å gå heller, jeg kanskje ramler om i en grøft fordi bena går så sakte at jeg tipper om, latskapen lenge leve hurra!!