spikmatte eller hodet på spikeren!!

Jeg synes ikke at det er vanskelig å finne julegaver til venner eller slekt, om jeg nå hadde vært en person som gikk så langt at jeg laget eller kjøpte til alle, men den personen er jeg da ikke lenger.
Jeg ønsker meg snille barn til jul, brukte min mor si når jeg spurte henne hva hun ønsket til jul.
Og da begynte jo jeg å lure på hva jeg hadde gjort galt det året, siden hun alltid ønsket seg det samme, og om jeg da maste at hun måtte ønske noe på riktig så sa hun oftest bare at hun ønsket fred og ro og at man ikke skulle bruke penger på henne.
Vel, jeg måtte jo få penger fra henne til å kjøpe julegaver så hun endte oftest opp med en eske konfekt til jul, på den måten var jeg garantert ekstra søtsaker siden hun ikke spiste den sorten.
Jeg som så mange andre barn elsket spenningen ved julegavene, pirringen i magen ved tanken på at det lå gaver under et tre med bare ens eget navn på, et utrolig adrenalinkikk, et år gikk ekstra langt for å forlenge det kikket.
Julegavene kom alltid på plass under juletreet natt til juleaften, etter at jeg hadde sovnet, eller rettere sagt etter at min mor trudde at jeg sov.
Men jeg sov ikke jeg gjorde meg klar til å synde.
Jeg ventet og ventet, noen ganger gikk det en evighet før jeg kunne registrere at min mor hadde sovnet og det var stille i leiligheten.
Jeg var en mester i å smyge, jeg hadde i en periode drøm om å bli spion, og det eneste jeg visste om spioner var at dem smøg seg stille rundt for å finne ut av andres hemmeligheter, så jeg hadde en viss øvelse i det.
Jeg smøg den ene foten forsiktig ut av sengen for så å la kroppen sakte følge etter til jeg falt som et lite teppe ned på golvet, stille stille….
Stuen var mørk, ja hele leiligheten var badet i mørke, men jeg hadde trening på det også, som en skygge uten lyd beveget jeg meg til stuen for så å krype langs golvet bort til juletreet hvor jeg satte med ned for å nyte synes av alle pakkene i ulike papirer.
Det tok en stund før jeg klarte å separere alle mine pakker, med min lappe på, til lena fra julenissen eller fra en tante i Norge. Det var ikke lett å lese hvem det var fra, men jeg var ikke så opptatt av det på det stadiet, det var mer at gavene var til meg som var viktig da.
Jeg følte fingrene rundt pakkene, ristet på dem, luktet og klemte forsiktig og veldig stille.
Alle gavene åpnet jeg med den største forsiktighet, jeg ville jo ikke at noen skulle oppdage at jeg hadde vært å tittet, og jeg var dyktig i faget også, jeg hadde en ekstra teiprulle som jeg fikset eventuelle skader med.
Jeg satt lenge å se på gavene før jeg igjen plasserte alle på nøyaktig samme plass jeg fant dem og da den jobben var gjort sovnet jeg med et smil rundt munnen, jeg hadde klart det, julespionen som ikke lot seg stoppe.
Vi spiste grøt til lunsj og jeg fikk oftest mandelen i grøten med tilsvarende marsipangris som premie.
Etter julemiddagen var fortært, og tegnefilmene på tv var sett kom alltid julegaveutlevering, men min søster hadde bange anelser det året, hun sa det høyt, - hvorfor er Lena så rolig? Jeg er sikker på at hun har vært oppe i natt i kikket i gavene.
Hun hadde slått hodet på spikeren, og jeg var ydmyket og adrenalinkikket var over og borte.