slipp meg ut av "marsipantåka"

Julaften er bak oss og det er nærmere et nytt år enn det gamle, og takk o lov for det.
Jeg er lei hele jula etter to dager jeg, liker ikke dette slaraffenliv som skjer rundt meg, fordi jeg også blir slapp av å se andres ”slappskap”.
Vi eter oss gjennom hele jula i heimene og vi besøker andre og eter oss gjennom deres matskap også, alle herligheter rett ned i kjeftene våre som kan minne om måsenes skrik i mai måned… vil ha vil ha!!
Jeg har jogget i store deler av året og hadde jeg ikke gjort det så ville jeg nok sett ut som en smultbolle med fettet rennende nedover kjeften på meg, ikke særlig vakker tanke eller syn.
Jeg fant ikke snøspaden under all snøen så jeg måtte lage meg en gangvei frem til postkassen ved å gå litt att og frem, bare for å finne ut at i postkassen var det et reklameark fra kjøpmannen som sa at nå kunne jeg kjøpe konfekt og marsipan til halve priset.
I et øyeblikk fikk jeg panikk, må jeg springe som en gal for å få kjøpt det?
Det kan jo ennå komme folk på besøk som vil ha vil ha vil ha…om jeg ikke spiser det selv da!
Konfekt er dessuten oppskrytt, uansett hvor mange ulike esker med konfekt en har så er bitene ganske like, og konfekt er litt sånn ”voksengodt” for meg, ikke mange ulike farger og bare sjokolade, ikke mye usigbare biter i en slik eske, rett å slett kjedelig er konfekt.
Jeg har dessuten en tendens til å spise halve konfektbiten og så legge den tilbake i esken om jeg ikke liker den, noe som andre kan bli meget irritert over, særlig om det er deres konfekteske jeg spiser av.
Julemat og julegodt er godt, men dokk så sløvende og søvndyssende, man vandrer inn i en slags tåkedis for så å ikke komme ut for man har slafset i seg de siste godbitene etter at tolvslaget har gjort sitt og vi skriker og roper godt nytt år til hverandre.
Men med en gang januar er her så skal vi trimme og forsøke å slanke bort all marsipan og konfekt sånn at man kan forberede seg for en ny sommer uten å måtte ty til burka, som ellers kunne virke praktisk om man ville gjemme seg litt bort og ikke vise frem sin julematmage.
Kroppen min skriker etter en stoppeknapp, men hodet mitt nekter å høre, her skal det ta meg faen nytes og etes til man spyr og henger hånduker over speilene for å slippe møte seg selv, i døren liksom.
Jeg tok til og med på meg min treningsbukse i dag, ikke for at jeg skulle trene men fordi den var deilig å gå i…og jeg skjønner det nå, jeg lurer meg selv, jeg bruker aldri såkalte ”koseklær” fordi man ser ut som en sjuske med hengerøv, og i min alder så trenger jeg ikke ekstra ”utstyr” for å se mindre attraktiv ut, det ligger dessverre i naturens narrespill med meg.
Nei nå dere, nå skal jeg se til å komme meg ut av ”marsipantåka”, jeg skal gå rett ned å kjøpe grønnsaker og frukt, bort med julebrus og inn med vann igjen.