Valgets kvaler!!

Det skal være valg i Sverige til høsten og ”krigen” har begynt.
Det bankes til og med på dører for å sanke stemmer, men noen steder slenges døren i tryne på politikerne fordi dem som bor der ikke kjøper ved dørene.
Men hvorfor ikke gjøre noe som ligger i tiden, lag et valgprogram som alle ville se og engasjere seg i.

BPB, Big Politiker Brother!
Sleng de ulike partier i hvert sitt rom med felles stue ,dusj, dass og kjøkken, så setter man på kameraene og lar det stå til.
Plukker ut noen unge, noen vakre og gjerne de mest kontroversielle, man lar alle parti stille med tre stykker hver og låser dem inne 1 måned på våren.

Tenk så mange prosent valgoppmøtet ville øke?
Så må dem jo få oppgaver dem må løse sammen, og det er da vi kan se hvem som i realiteten kan samarbeide og hva slags ”lag” vi vil holde med.
Vi gir dem noen tøffe valg som alle må forholde seg til, slike ting som om dem skal bruke en tusenlapp på vin, røyk og mat eller spare pengene til neste uke slik at dem kan kjøpe seg fri for filmkamera i dusjen.
Tenker det fort kunne bli en artig diskusjon for oss som ser på.
Hvor lang ville de forskjellige partiene gå for å sanke stemmer?
Tenk deg hele gjengen en sen fredagskveld lett brisen av litt vin eller bare irritert fordi dem angrer som hunder over at de i det hele tatt sa ja til å bli med, trist for dem moro for dem som ser på.

Kanskje dette er en helt syk ide, men med tanke på alle utspill som politikerne kommer med rett før valget så ville jeg i alle fall foretrekke at dem ”selger” seg til lettere helgeunderholdning en at dem hele tiden prøver å love noe dem sjelden klarer å holde i alle fall.

La oss se hvordan politikerne oppfører seg sammen med sine konkurrenter i et lukket hus, sleng inn en peanøtt til dem å ”let the game begine”

Det kvinner ser og mannen hører!!

Det er konstatert en gang for alle på mange måter, menn og kvinner er ulike, takk o lov, men det er da det artige begynner eller for noen det irriterende samlivet begynner.

Om man setter frem søppelposen ferdig knyttet på benken på morningen og den fortsatt står der på kvelden og kvinnen lurer på hvorfor han ikke har tatt den ut så skjønner ikke han hvorfor hun ikke tok ut posen selv etter at hun hadde knyttet den i stedet for bare å gjøre jobben halvferdig.

En av familiene jeg hadde som kunder da jeg hadde frisørsalong hadde for vane at fruen og datteren kom en dag til klipping og mannen og sønnen gjerne dagen etter.
Da ektemannen kom til klipping og jeg spurte hvordan han likte hans fru nye look, så han bare med store øyne på meg og spurte om hun hadde klippet seg, og da jeg svarte ja det hadde hun vel, i går.
Jeg kunne ikke annet en le, særlig med tanke på at fruen da hadde fått klippet bort over 30 cm av hårets lengde og ikke nok med det, frisyren var asymmetrisk, men han hadde altså ikke lagt merke til det.

Tar man en mann med seg når man skal kjøpe seg en kjole og spørrer han om hvilken av de to kjolene man nettopp har prøvd han likte best så sier han at begge to var like fine, og gud forby om man spør hva slags kjole man ser fetest ut i, da vil han antakelig ikke skjønne noe fordi han ikke synes du er fet.

Det samme vil gjelde om man spørrer samme mann om hvilke av de to svarte skoene man prøvde som var lekkrest, da ville han antakelig bare tenke hvordan man klarer å gå på slike høye hele og han vil definitivt tru man er galen når man velger de svarte skoene fordi han vet du har 5 andre svarte par sko heime uten helt å se forskjell på dem.

En mann blir overasket om man etter å ha avtalt at man skal dra sammen på lørdagshandel og det er først når man kommer springende andpusten inn i bilen og setter seg at man oppdager hva han har tatt på seg, og man etterpå nekter å gå på kafé med han.
Det er vel ikke så rart at mannen synes kvinner bruker lang tid for dem er klare til avgang, når mannen går rett fra garasjen med sin grillbukse han fikk gratis fra et felleskjøp i 1987 med sokker tredd utenpå grillbuksen og så et par halvslitne joggesko og en kortermet skjorte med halve kraven innover og håret har ikke sett en kam siden konfirmasjonen.
Er vel kanskje ikke rart at man da ikke føler behov for å si ja takk, klart vi tar en kaffe og kake på en kafé sammen med han, man er jo livredd man skal møte noen man kjenner og dem trur man har begynt å jobbe som støttekontakt i helgene.

Nei det er bare å konstatere nok en gang, det vi kvinner ser og hører er noe helt annet en det mannen ser, på godt og ont.

Ting man bør gjøre før man dør!

Jeg kjenner mange som har lister over ting de bare må gjøre før dem dør.
Det skal hoppes i fallskjermer, det skal skrives bøker, det skal bestiges fjell, det skal seiles verden rundt, det skal kjøres i dyre raske biler og det skal besøkes all verdens rareste plasser.

Jeg har ikke fått skrevet ned en slik liste av den grunnen at jeg ikke aner hva jeg absolutt bør gjøre før jeg dør og jeg har en følelse at jeg kommer til å bruke mer tid på selve listen enn å utføre alt jeg eventuelt måtte føle jeg måtte gjøre.

Det jeg synes ville være trist er jo om man har en liste på ti ting man vil gjøre så klarer man bare å komme til punkt 4 før man dør, hva var poenget da?
Vel man forsøkte vel i alle fall og kanskje man kunne gi listen videre til en annen i familien så de kunne avslutte listen?

Så er det saken med timing, når skal man begynne å skrive listen?
Man burde vel egentlig skrive den tidlig i livet slik at man hadde tid til å planlegge de tingene man hadde satt seg for å gjøre, men merkelig nok dukker slike lister ikke opp før man har passert de tretti og aller helst de førti når man oppdager at man er kommet mitt i livet og det livet vi har lagt bak oss har passert fortere en rakett og man sitter der og lurer på hva man hadde fått gjort, og hvorfor alle andre ser så gamle ut.

Man vil vel alle vise til en slags CV hvor alt vi har gjort kan om en ikke imponere andre så i alle fall få oss selve til å dra på smilebåndet over vår egen fortreffelighet.
For noen er det å klatre en fjellvegg det store for andre igjen er det å lære å gå på skøyter en prestasjon verdt gull.

Kommer vel an på hvor høyt vi setter listen!

Noen kan si etter at de har hørt noen har dødt mens de holdt på med noe de elsket, at ja men han/hun døde mens de hadde det som best!
Hvem faen vil dø da?
Det er vel ikke mitt i et øyeblikk av nytelse man vil dø, men tiden etter når det er så kjedelig at man like godt bare kunne dø!
En mann vil for eksempel heller dø etter et samleie når partneren vil koses eller enda verre prate følelser enn når de var mitt i samleiet, om han fikk velge.

Man skal ”gi seg” når man er på topp sies det, tja jeg vil heller gi meg rett før det slik at alle trudde jeg kom til å klare meg til topp, om jeg bare hadde fått litt leve litt lenger.

Kanskje jeg rett å slett er for lat til å lage en ”hva jeg bør gjøre før jeg dør liste” eller har jeg ikke vett nok til å lage den?
Har du en slik liste?
Hvor langt har du kommet på den i så fall?

Må ha stimulans, NÅ!!!

Jeg trenger stimulans og jeg trenger det nå!!!
Ofte kan man komme i gang på litt kaffe på morningene, mens andre ganger skal det sterkere krutt til for å starte, og da trenger det ikke engang være snakk om morning.

Noe som virkelig ikke gir stimulans er å sitte sammen med en gjeng damer, ja dessverre så er det oftest damer som holder på med den slags, som snakker om husvask, om menn som ikke tar ut søpla om unger som er i trassalderen og om gardiner som de kanskje burde ha byttet.
Det gir en slags motstimulans for meg og jeg ”seiler” av sted i tankene og tenker på ting som er mye bedre å gjøre, for så å bli dratt tilbake til hverdagen om jeg må svare på noe, og da kommer oftest svaret i form av et mmmm eller enda oftere, ja ikke sant!!
Jeg bruker som oftest å ikke bli inkludert i slike sammenhenger lenger, og det føles bare frigjørende.

Nå er det et år siden jeg var sammen med mine gode venner som gir så mye stimulans at jeg klarer meg nesten et helt år på bare etter rusen det gir, og nå er det dags igjen, og jeg er rastløs, tomhodet og forvirret som bare det, jeg er rett å slett fri for ”bensin” på ”tanken”.
Og vi vet vel alle hva som skjer med en bil som ikke har brensel, den står i ro.

Det er ikke slik at hverdagslivet mitt er så kjedelig at jeg nesten dør, tvert i mot på mange måter, men for å klare et hverdagsliv er det alltid godt å ha et sted eller gjøre noe som får en tilbake i fart liksom.

Hvor jeg helst vil dra for å finne mine stimuli lurer du kanskje på, jo jeg drar til Scotland, helst.
Jeg liker godt å reise til uansett plass det er ikke det, men Scotland for meg er en utømmelig kilde til ny påfyll av mental stimuli, jo da, etter å ha spasert i noen dager rundt omkring og sett på diverse ting man liker å se på så kjennes det i kroppen også, men det får man vel si er bare et pluss.
Kvinner i min alder skal røre på seg, så man ikke ender opp med en stor chipsrøv som henger, helst.

I år som i fjor er det samme lille gjeng som treffes, men i år får vi et nytt medlem i vår lille gruppe, et fyrverkeri av en kvinne som både kickbokser og er en gammel frisør som meg.
Bare der kjenner jeg at spenningen stiger, så flott å bli kjent med nye mennesker som man med en gang kjenner sender ut positive vibrasjoner som trigger ens ego.

Like barn leker best er det et gammelt uttrykk som heter, men jeg vet ikke helt jeg.
Jeg trur at positiv og negativ gir elektrisitet, det må være noe spenning som oppstår for å få i gang en reaksjon som gir vibrasjoner og høyt blodtrykk.

Men uansett, stimuli gir fart på sakene, og hei hvor jeg gleder meg til å bli ”høy” på det.

Hvem er svensken, hvorfor og med hvem?

Sverige, det landet vi nordmenn drar til for å kjøpe billig mat og godterier, landet nordmenn ferierer i, men helst ikke lenger sør en til Gøteborg.
De aller fleste nordmenn kan snakke litt og skjønner hva svenskene sier, vi synes de svenske veiene er paradis å kjøre på, men vi mener svenskene ikke kan kjøre i rundkjøring, vel i alle fall kjører dem ikke som oss.

Svenskene eter lunsj ute og har alltid en kake til sin kaffe, dem liker hockey, innebandy og hører på svensk toppar eller hard rock.
Dem har det ryddig til og med utenfor sine gjerder og dem reiser heller til de Sveitsiske alper enn til Norge på skiferie.

Dem har så smått begynt å feire sin nasjonaldag på en mer festlig måte en dem før gjorde, selv om det ikke er mange som bruker bunad, vifter på sitt flagg eller synger nasjonalsangen sånn helt uten videre.
Hvorfor?
Noen mener at dem kan virke før nasjonalsosialistiske.
Grupperinger som er ligger vel til høyre bruker ofte det svenske flagg og synger den svenske nasjonalsangen i sine ”tog”, og hvem vil vel bli sammenlignet med dem?
Men de burde kanskje ta tilbake sine lands symboler og bruke dem positivt i stedet for å la andre grupperinger ødelegge dem.

Jeg liker svenskene jeg, selv om man til tider blir galen av deres firkantige måte å tenke på og at dem ikke klarer å ta en avgjørelse før ti dager har gått.

Jeg vokste opp og flyttet tilbake til Sverige i voksen alder fordi jeg liker et land som forsøker å inkludere alle, og jeg har lært meg ydmykhet og høflighet igjen, noe som jeg fikk mindre og mindre av i det landet jeg forlot.
Svenskene er ikke så inkluderende alltid, men det var ikke menneskene i den byen jeg forlot heller.

Svenskene eter sild og nypotet på midtsommer og drikker snaps mens de synger drikkeviser og danser rundt et kors pyntet med bjørk og blomster, og de har massevis av svenske flagg til pynt på bordene.
Svenskene synes vi nordmenn er søte, men kan ellers lite om Norge som land og dem bryr seg ikke heller, dem vil ha vår olje og så selge Norge til Island, om dem kunne.

Jeg skal feire den Norske nasjonaldagen i Sverige, når jeg tar på meg min bunad så blir svenskene så glade og smiler til meg og sier, hurra for Norge!
Den 6. Juni tar jeg ned den norske vimpelen og henger opp det svenske flagget, og sier hurra for Sverige, det land jeg bor i og elsker.

Kjøttbuller eller fårikål?
Like godt om en ikke til sammen.

Å drepe en sangfugl!!

En ørefik har ingen dødt av!
Hvor mange ganger har man ikke hørt voksne mennesker si akkurat det.
Kanskje dem mener at den lille ørefiken dem gir sine egne barn er bedre en at barnet gjør noe ”galt” igjen eller for at barnet skal unngå en fare og da huske på at man kan få en ørefik om dem gjentar det de gjorde.
De fleste mener at dem har en fornuftig barneoppdragelse, fornuftig i den forstand at ingen av oss fikk noensinne en bruksanvisning når man sto der som nybakt foreldre med det lille barnet i armene på oss og et, lykke til fra jordmoren.
Noen ganger skulle man kanskje ha ønsket at det kunne ha vært bruksanvisning på et foreldreskap, siden man ofte får en tykk bok man bør lese i selv når man kjøper en ny mobil, men det er vel med foreldreskap som med å få fyr på grillkullet i grillen, alle mener seg kunne det og når de fleste oppdager at det faktisk finnes en egen oppskrift på å få det hersens grillkullet til å brenne, så hever man bare på øyebrynene og sier at det er bare for amatører.

33 barn ble drept de siste ti årene av foreldrene sine, det har vært 40 prosent økning av mishandling på barn fra 2008 til 2009 i Norge, og dette er bare tall som er registrerte, og da snakker vi om bevis på at dette har skjedd.
Hvor store er ikke mørketallene?

Man kan bortforklare den lille ørefiken så meget man bare vil, men den dagen man fysisk angriper et annet menneske, voksen eller et barn så er det feil og jeg ser ingen form for formildende omstendigheter ved det bare for at man skal unnskylde seg selv ved at handlingen var gjort preventivt.

Et barn sladrer helst ikke til andre om dem får ørefiker eller annen fysisk eller psykisk avstraffing av sine foreldre, de har bare foreldrene og hva ville skje om dem sto alene?
Dette finnes det forskning bak så det er et faktum.

Husarrest, slag, inndragning av ukepenger, ord som sakte men sikkert får et barn til å føle seg mindre verdt enn andre, hva er verst? Hva er best?

Det er snart Norges nasjonaldag, hvor vi vil høre glade barn synge og leke, men hvor mange av de barna du ser fikk den dagen ødelagt av foreldre som burde vite bedre men ikke gjorde det?

Hvor mange barn vil se på andre barn og ønske dem kunne få bytte familie fordi dem ikke lenger vil ha følelsen av å være i veien, til overs eller ikke lenger vil være sine foreldres ”slagpute” for deres egen utilstrekkelighet?

Det er de som er barn i dag som skal styre landet når vi blir gamle, jeg vil at dem skal beskyttes ved hjelp av alt vi kan, jeg vil dem skal synge og være glade.
En sangfugl med knekt vinge synger ikke lenger.

Om jeg har katalysator? Hva med en kaffe?

Så skal altså jeg også få meg et sertifikat, eller få og få fru blom, føler at jeg nesten skal opp til en ingeniøreksamen og ikke veien frem til et kjørkort.
Om jeg er en total ”idiot” når det kommer til dataverden, teknikker og ellers finurlige innrettinger som er teknisk relatert så suger jeg enda mer når det kommer til å skjønne hva som er hvor og hvorfor med bilens dikkedarer.
Jeg har vært med på å skifte dekk på biler eller heter det å skifte hjul?, men derifra til å noensinne tru at jeg åpner opp et panser iført mekanikerbukser og et finurlig smil for så å skal bytte sikringer eller noe annet som eventuelt måtte skiftes i en bil er utopi.
Om noen spør meg hva slags bil vi har så brukte jeg å si, en svart bil fra Amerika, det er det siste jeg har lært meg ulike bilnavn.
Og om noen spør meg om vi har en v8 eller v12 så smiler jeg bare så pent jeg kan å lurer på om de vil ha en kopp kaffe.
Av alle merkelige ting i denne bilverden så kan jeg skille på en del gammelbiler, altså biler eldre en 30 år, men det har antakelig med at jeg synes de er vakre og jeg selv faktisk kan ligge før jeg sovner å lese i blader hvor ulike gammelbiler vises opp.
Det står et lite smykke i garasjen, som jeg allerede har døpt til Madicken, og som jeg kan drømme at jeg kjører rundt i.
Den står der uten motor, lakken og diverse andre ting skal repareres og fikses for den kan kjøre rundt med en forvirret men stolt sjøfør i, ja da tenker jeg på meg.
Det er en liten toseter MG fra 1952 og når man ser den blir man varm om hjertet.
Det kommer sikkert til å ta en del tid, penger og energi for å få den klargjort, men med tanke på hvor treg jeg er når det kommer til å finne et av tre mulige rette svaralternativ på kjøreskoleteorien så er det vel ikke så farlig, selv om jeg mange ganger bare vil gråte av hvor tregt og langsomt dette går.

Jeg leser å leser til min lærebok om kjøreteori snart er gått i oppløsning, jeg tar nye tester og får andre til å spørre meg ut, uten at jeg enda har klart å få et testresultat med null feil, av 8 beståtte teoriprøver er over 20 underkjent.
Jeg tar meg friheten å dra med meg spørreboken når som helst jeg er passasjer i en bil og spørrer andre ulike spørsmål, og det skremmende er at ingen av dem jeg har spurt til i dag har hatt alt rett.
Nå kan jeg nok synes det blinker litt til i mitt ondskapsfulle hjerte til tider når dem ikke klarer alt, men det nytter så lite når jeg vet at dem har sertifikat og jeg ikke.

Er det slik at jeg har blitt tregere og dummere med årene eller er det for at jeg fullstendig driter i om servocylinderen, ligger foran eller bak hydraulbeholderen? ( litt svenske uttrykk) og det gjør jo ikke saken lettere for meg i det hele tatt når jeg plages med å skjønne tekniske uttrykk på svensk når jeg snakker norsk.
I Amerika kan dem få kjørekort ved 16 år, etter å ha kjørt rundt en slags testbane, i gamle dager fikk dem kjørekortet etter å ha blitt fortalt at dem skulle holde til høyre og i dag føler jeg at min høyskole og yrkes skole eksamen var lettere å ha gjort en å ta et sertifikat.
Dum eller treg, jeg strever nå best jeg kan, men aldri spør meg om du ser jeg har fått sertifikat om jeg kan bytte din lyddemper, da svarer jeg sikkert bare, vil du ha en kopp kaffe?