Albert har ordet 23

Ikke alle dager er like takk o lov eller på godt o vondt, alt etter som man ser det.

Som i dag for eksempel.
Jeg hoppet opp som en kenguru med en gang jeg hørte tjeneren raslet med matsekken på kjøkkenet.
Sprang ned og viste ved å vifte på halen, at ja slik vil en bulle våkne, med lyden av mat.

Etter frokosten gikk jeg lydig ut i hagen å tisset selv om jeg ikke kan si det fristet.
Jeg var tross alt ute i natt halv fire for å gjøre det samme, og det kan jeg si med en gang, ikke en frydefull opplevelse.

Antakelig kommer jeg å revurdere min nattlige aktivitet, tisse med minus 28 grader rundt min varme gode kropp er ikke å anbefale.

Så fortsatte jeg å vise min tjener at jeg var glad mens jeg lurte meg av sted på hemmelig oppdrag bare for å bli avbrutt av hennes sinte stemme.

Kom opp fra kjelleren ropte hun, opp?
Jeg var ikke nede, jeg var oppe jeg.
Så jeg kom ned å stilte meg bak henne bare for å oppdage et forbauset og paft uttrykk i hennes ansikt.

Hun trudde jeg var nede å lekte meg med kattens innedo noe jeg ikke får lov til.

Jeg lot henne bare få kose meg og be om unnskyld, selv om jeg vet at jeg ikke engang får lov til å snike meg opp i hennes seng på dagen, men det har jeg altså ikke tenkt å avsløre.

Man skal ikke avsløre alt heller.

Albert har ordet 22

I da sto jeg ved et veiskille, kanskje ikke et så stort veiskille, men i alle fall, et valg var det.

Jeg hørte tjeneren si, - Oj, det er minus 21 grader ute, skal vi gå tur?

Så satt jeg der da, ved vedovnen som ved det tidspunktet var varm og god og fra kjøkkenet kunne jeg kjenne duften av nysatt bolledeig.

Hun sto der med klærne på og med turbofisen hoppende rundt henne og meg, hun er litt sær som gleder seg til å dra ut i en slik kulde, men jeg rørte meg ikke.

Hun gikk mot ytterdøren mens hun ropte på meg, men nei, jeg hadde bestemt meg, valget var egentlig ikke så vanskelig.

Jeg ble inne, og nøt stillheten og varmen, mens jeg sendt dem en eneste tanke, galninger!

Da blir det andre boller når mannetjeneren kommer heim, han og jeg er bygd for komfort og nytelse, vi stresser ikke livene av oss for å si det slik.

De andre bruker ti minutter på samme rute jeg kan bruke femti minutter på, hvorfor stresse spør jeg bare.

Men når jeg snakker om fart, vel er min kvinnetjener rask til beins, men en ting kan hun ikke og det er å kjøre bil fort.
Hun kjører så sakte at hadde hun krasjet med noe så hadde farten ikke vært tilrekkelig stor til at kollisjonsputen hadde slått seg ut.

Ja, vi er ulike, ikke sant?

Albert har ordet 21

Jeg har sagt det før og jeg gjentar gjerne en gang til, jeg er ikke rasen man skaffer om man vil ha en såkalt A-4 hund, fordi jeg ikke er en helt vanlig hund.

Jeg måtte bruke to år på å få min tjener til å skjønne at jeg går ikke fot sånn helt uten videre, særlig når det er mye mer moro å gå slik jeg vil.
Du kan lokke meg med snadder, men når det er fortært så gjør jeg som jeg vil i alle fall.

Jeg er ikke villig til å la meg bli bestemt over av noen tjenere med en gang.

Min tjener bruker å si til andre som spør om hvordan min personlighet er, og hun svarer ganske klokt, for tjener å være det vil si.

En bulle hører hva du sier, men driter i det, og det gjelder spesielt de to første årene.

Jeg har et kraftig hode med øyne som sitter på skrå, det gjør jo at når noen bøyer seg over meg for å hilse så løfter jeg hodet fort for å se hvem du er, og da kan du få deg en liten smell, eller to smeller om jeg kombinerer gleden med en liten bullefnatt som gjør at du ramler om.

Jeg er rasen du skaffer om du har et åpent sinn som kan se lenger en din drøm om en lydig hund etter tre måneder.

Min valp periode varer i to år, enten du trur det eller ikke.

Hvorfor skaffer man seg en bulle som meg da?

Fordi noen er smartere en andre og faktisk ser meg, slik jeg er i all min merkelige fremtoning og skjønnhet.

Jeg er rasen for den kunstnerlige, for den fritenkende, for den med lengre tålmodighet en andre.
Å ha meg i hus er som å ha en trassig unge i hus, man elsker dem jo uansett, ikke sant?

Kall meg for en gris, en ku, den merkeligste hunden du har sett, men glem ikke, få er utvalgt, men gleden er desto større for dem som våger.

Og jeg må gi min tjener rett når hun sier til fremmede som blir redd meg, det er ikke bullen du skal være redd for her i huset, det er meg!

Jeg ser tøff ut, men min tjener er tøffere i munnen en mitt utseende noen sin vil nå.

Albert har ordet 20

Før om årene så brukte tjeneren forberede seg for å dra inn et tre i stua på denne tiden, men i år finner jeg det ikke, treet altså.

Det brukte å stå utenfor døren slik at jeg kunne markere på det, ja slik at andre hunder kunne kjenne at det var mitt.

Det finnes ikke mange trær i hagen nå, jo da det er noen få trær men dem er ikke så store at det er noe særlig gøy å markere på dem, jeg treffer ikke med strålen i alle fall.

Og ikke kan jeg finne de vanlige pyntegreiene som blir satt rundt i vinduer og på bord heller, jeg har faktisk sjekket.
Det er litt synd fordi jeg brukte å trene med tjeneren med de pyntegreiene, jeg tok dem og fikk tjeneren til å springe etter meg slik at hun fikk rørt seg litt.

En annen ting som hun har gjort annerledes i år er det med bakingen, jeg er alltid førsteslikker når det kommer til rense hennes sleiver og slikkepotter, men nå sitter jeg bare der med et forbauset blikk og lurer på om hun er syk.

Og når det hun har bakt er ferdig stekt så passer hun på at jeg ikke når dem selv om jeg står på to bein og strekker hals innover benken.

Det jeg i stedet får er en tablett innrullet i en osteskive en stund etter frokost.

Akkurat som om jeg ikke vet at det er medisin, men skal jeg si nei til en skive ost liksom?
Ikke!

På den andre side, jeg har fått det for meg at jeg gjerne vil gå to turer hver dag, merkelige greier egentlig med tanke på at det er ganske kalt ute så her års.

Tre i hus eller ikke, snart kommer min andre tjener heim som også fungerer som min privatsjåfør og da slipper jeg å gå samme rute hver dag.
Jeg har i alle fall kustus på den tjeneren, takk o lov.

Da turbofisen kom i hus så ble det slutt på ro og fred.
Ja, ikke slik at hun ikke er elsket, men hun var høyt og lavt fra dag og fant på de merkeligste ting.

Hun skulle trenes i å være alene inne mens tjenerne var ute, først i fem minutter og deretter litt mer hver gang.
Nu var jo jeg der hele tiden og passet på henne, men hun sluttet ikke helt med å lage lyd av den grunn.

Da tjeneren skjønte at hun ikke kunne ha eget rom, selv om det var grind foran slik at hun ikke skulle stikke av å gjøre rampestreker fordi turbofisen viste seg å være en utbryterekspert også, så fikk hun være i samme rom som meg.
Og det var da det ble moro.

Jeg har ikke tall på hvor mange bøker og dvd-filmer hun har sett og lest, ja jeg skal ikke stikke under en stol at hun fikk litt hjelp fra meg, jeg er jo eldst tross alt, og når skaden først hadde skjedd så fikk hun skylden i alle fall, siden jeg tross alt har ”sluttet” med demontering av diverse innbo.

Som en frisk pust kom turbofisen inn i heimen her og overrumplet ikke bare meg men tjenerne også med sine oppfinnsomme ideer.

Nå er turbofisen mye roligere å ha i hus, men det skjer jeg minner henne på hva vi kan gjøre når vi blir ensomme i huset igjen, hun er ikke tung å be for å si det slik, det er vel ikke for ingenting jeg kaller henne turbofisen.

Og om det skulle ryke med et spill med hundrevis av smådeler i, så skal man ikke frykte, vi kan lage 40 biter til over 300 deler, ja spør tjeneren bare, hun finner glede i å se hvor mange deler en bok et spill eller en avis kan deles i.

Er glad jeg fortsatt kan glede henne med enkle saker.

Albert har ordet 18

Det er noe merkelig greier som skjer i huset for tiden, ja bortsett fra at jeg vekker tjeneren hver natt for at jeg må tisse og at hun ikke ser særlig blid ut i minen.

Nei, det er noe annet!
Tjeneren går etter meg med et kamera og så har hun en mengde rare ting hun har funnet frem fra noen esker, ja, rare i den forstand at jeg ikke husker å ha duftet de sakene på lenge.

Lange merkelige skjerf med fjør på, hatter og briller som gjør at tjeneren ser dobbelt så stor ut om jeg får dem på nesen.
Om jeg skulle ville vise at jeg synes dette er moro så skulle man vel tru at man kunne få vare med å leke med dingsene hun plukker frem, men nei da, ikke!

Så blir man lei av å forsøke å stikke av med tingene slik at tjeneren får rørt seg litt og heller vil ta seg en liten strekk, sånn helt uten videre.

Kunne man da få litt ro?

Neida, det er da, når hun trur at jeg sover at jeg kjenner ting bli plassert på hodet og gjenskinnet av et sterkt lys får meg å åpne øynene, bare for å bli irritert over det sterke lyset og lukke dem igjen.
Blits, fra et kamera.

Ok, nå er jeg alltids glad i å vise meg opp, men det må da finnes grenser altså.

Jeg har rett å slett skjemt bort tjenerne, dem trur dem kan gjøre som dem vil med meg!

Albert har ordet 17

Jeg liker godt å kjøre bil, ja jeg kjører ikke personlig, er vel det man har tjenere for.
Privat sjåfør skal man ha om det er noe stil igjen i denne verden.

Vi har i eie 4 biler, eller det vil si, to biler som går, de andre to står å sover, litt som meg til tider.

Når tjeneren min skal ta småturer i nabolaget eller ned til søppelfyllingen så har jeg fast plass i bilen, fremme med utsikt over hele verden.

Da bruker tjeneren å kjøre sakte slik at jeg kan se på alle som må trø rundt for egen maskin, da smiler jeg et litt skeivt smil til dem, et smil som sier, du er en stakkar som ikke har egen sjåførsmil!

Det hender at tjeneren lar døren stå åpen om det skal sorteres på søppelfyllingen, da tusler jeg ut mens jeg overlegent nikker og ser på de andre som er der.
Ofte får jeg beskjed om å gå tilbake å sette meg i bilen, klart jeg går, jeg kan jo ikke menge meg med hvem som helst som driver å sorterer søppel, nei takk!

Noen ganger tar jeg meg en strekk i bilen når vi har parkert hagens lune vrå igjen, og det må jeg få lov å anbefale alle andre, det er fantastisk å sove i en bil.

Ja, om sant skal være sant, det er i grunnen fantastisk å sove litt sånn overalt, poenget er at man bare må ha evnen til å sove hvor som helst da.

Trenger du opplæring så stiller jeg opp som lærer!