kuk i computeren..

Ja det heter så på Dansk om man har dataproblem faktisk.
Hvem er det som kom på at det skulle være så vanskelig å holde på med data?
Ja jeg skjønner jo at det muligens ikke skal så stor iq til for å finne frem på en data, men hva med oss andre som er totalt ”blond” når det snakkes om dataen da?
Jeg kan legge parkett, jeg kan male og tapetsere bedre enn mange profesjonelle, men gi meg en time med en dator og en oppgave jeg skal løse og helvete bryter løs….
Jeg oppdager sider av meg som mest ligner på en person som burde vært innelåst. Jeg vil ta maskinen, kaste den med all kraft ut av døren for så springe etter med en pistol, skyte den i småbiter og så hoppe på restene.
Det startet med at jeg hadde skrevet en, synes jeg selv, riktig bra blogg, så skulle den flyttes over til min bloggside. Men da var jeg for ivrig og klarte trykke for fort på feil knapp, og vips…så ble bloggen borte..
Jeg kan se at jeg har den liggende i mine mapper, som et slags hånflir mot meg, men jeg klarer altså ikke å åpne den igjen.
Hvorfor kan det ikke bare finnes to knapper på datamaskinen for sånne som meg, en som det står, flytt på og en det står, her skal det flyttes til. Hvorfor må tingene være så kompliserte at vi ”vanlige” databrukere ikke skal få til det vi vil, uten 5 år på høyskole med data som hovedfelt eller med et medfødt datagen i oss?
Og jeg er ikke så lett å ha med å gjøre heller, om noen fant på at dem skulle lære meg opp heller.
Jeg er en person som vil skjønne hvordan alt henger sammen, og da er det ikke lett å hjelpe et menneske som ikke har den fjærneste anelse på forskjellen mellom en ctrl knapp og en alt gr, knapp er. Den eneste som på et slags vis klarer å lære meg noe på dataen, er det mennesket som sier til meg, - hold kjeft og trykk på det eller det.
Og når jeg gjør det som andre sier at jeg skal gjøre på dataen og jeg ser det virker, så blir jeg snill som et lamm, og roen fordeler seg som honning i kroppen.
Men det vet jo ikke den stakkaren som skal hjelpe meg for første gangen og plutselig slår rundt seg med masse tekniske data ord for så å oppdage at jeg har eksplodert og henger mer under taket en jeg står på golvet.
Livet er riktig tungt noen ganger skal jeg få lov å si, ikke bare bare å være meg heller.

Siste gang jeg kjøpte en vaskemaskin ba jeg innehaveren av butikken å selge meg en maskin med 2 knapper, på og av. Nå kjente eieren meg fra før så han ”fikset” en vaskemaskin så lettanvendelig at selv jeg kunne bruke den.
Jeg elsker sånne folk, som skjønner at å imponere en praktiker som meg med masse tøffe tekniske finesser aldri ville slå ann.
Om du kan lese denne blogg har jeg på et eller annet vis klart å få det til helt alene, ved å flytte fra words og til bloggen, og klapp meg gjerne på skulderen om du ser meg å si, se der Lena, flink pike.