om de døde våker....

- Jeg trur det er din mamma som er i din kjellerstue. Sa en venn til meg en kveld vi snakket sammen på datoren.
Ja vel, sa jeg…. tvilende
- Hun klager på at det er for lite lys på og hun snakker om blomster, hun forteller meg om en hvit blomst hun liker!!!!

Jeg er en person som ikke trur på alt jeg hører eller leser, jeg har ingen religiøs overbevisning men jeg trur jeg skal leve flere ganger og at jeg muligens har levd før….
Jeg trur vi alle har en slags oppgave i livet, hva den oppgaven er, er opp til oss selv å finne ut av.
Mange finner en slags trøst i at deres kjære kanskje kommer tilbake etter døden og våker over dem, mange til og med konverserer med sine avdøde.
Mange formener også at vi skal møtes igjen ett eller annet sted, og det kan jo også være en slags trøst i det.
De fleste av oss lurer nok på hva som skjer etter at vi har lagt inn årene eller dratt til de evige jaktmarker, som man også kan si.
Ja jeg aner ikke egentlig, trur vel ikke at noen egentlig vet det, vi har vel bare ulike synspunkter på det.
Noen kontakter et medium som kanskje kan kommunisere med de avdøde man savner, om alle får kontakt vet ikke jeg, men savn og sorg kan drive alle langt.
Vi vil søke en fornuftig forklaring på noe vi ikke skjønner, døden.
Vi vet alle at vi skal dø, det eneste som er sikkert med livet, men vi prøver å lever som vi skulle leve evig, og når vi møter døden kan vi bli sjokkert, forbannet og til og med overasket.
En av mine gode venner mistet sin datter i dag, hun ble 32 år, og han sier det vi alle antakelig tenker, - barna våre skal ikke dø før oss.
Nei, jeg er enig med han, vi vill ikke at noen skal dø unge.

Vi har feiret allehelgens, helgen hvor vi skal minnes våre døde, venner eller familie. Vi kanskje tenner lys eller vi bruker bare helgen til å kle oss ut i skumle kostymer og feste.
For det er noe skummelt med de døde…. Det finnes tusenvis av filmer vi har sett oppover årene som har fortalt oss det….mange liker å la seg skremme av det vi ikke skjønner, men det er kanskje en måte å gjøre døden litt mer ”husvarm” på.

Jeg har pusset opp en av stuene i kjelleren, til minne om min mormor, som jeg aldri fikk treffe. Rommet har jeg innredet med bare gamle ting jeg har kjøpt på auksjon.
Bildet av mormor og morfar henger på en del av veggen, jeg kaller den stuen for mormorstuen.
Jeg gikk ned til mormorstuen etter at jeg hadde pratet ferdig med min kompis som jobber delvis som medium. Det var mørkt der, alle lyspærene hadde gått.
Jeg satte meg ned litt etter å ha byttet lyspærer og så meg omkring, da slo det meg at min mors yndlingsblomster var Afrikas hvite lilje.
Jeg aner ikke om min mor tusler rundt i mormorstuen å klager på at lyspærene er gått eller at hun vil ha en hvit blomst der nede, til meg sier hun ingenting…..og det passer meg ganske bra.
Jeg må leve mitt liv, men om noen døde våker over meg, så sier jeg bare, tusen takk!