Wow, skal man dø?

Ble du sjokkert?
Skal vi ikke alle dø? Er vel den enste garantien livet gir.
Men ingen av oss vet når, og de fleste av oss vil ikke vite når vi skal dø eller hvordan.
Og det er da jeg lurer på hvorfor vil vi ikke vite det?
Se bort i fra at du kanskje er redd for det som kommer etterpå, jeg tenker ikke på det nå.

Fra tid til annen så dukker det spørsmålet opp i diverse intervjuer, - hva ville du gjøre om du fikk vite at du bare har en uke igjen å leve?
Tja, hva skulle man svare på det?
De fleste av oss ville vel sagt til dem vi var glad i, at vi var nettopp det, glade i dem.
Vi ville garantert sykemeld oss, eller tatt en uke ferie eller bare skulket jobben den uken.
Vi ville kanskje sette oss ned sammen med dem vi var glade i og bare vært, snakket sammen uten å bry oss med at kveldsnyhetene presis startet på tv, eller at man burde ha gjort ditt eller datt.
Vi kanskje følte at vi ville bli venner med dem vi hadde gjort urett eller kranglet med.
Kanskje vi ville skrive ned litt om oss selv til etterslekten.
Kanskje vi ville reist til det stedet i verden vi alltid hadde sagt at, - dit skal jeg før jeg dør!!!!

Men hvorfor gjør vi ikke alle de tingene på trass av at vi ikke vet om vi har en uke igjen å leve?
Noen kanskje gjør det, de fleste ikke.
Daglig livet krever oss hele tiden og når helgen kommer vil vi bare være i fred og gjøre som vi vill.
Se en film, feste med venner, trene hunden, leke med barna.....
men først skal man overleve en fredagshandel, lage helgemat, men etter det...da setter vi oss ned....om ikke svigerfamilien kommer durende inn i stua eller at det plutselig dukker opp en ekstravakt, som gjør at vi kanskje får råd med den "sydenturen" neste år...om vi sparer.....
Så gikk den uken...og den måneden...og vips så er det jaggu nyttår igjen.
Tiden for ettertanke og oppsummering av hva man fikk gjort det året....hmmm

Tiden flyr i godt selskap, ja i uansett selskap flyr tiden.....når man ser tilbake på det.

En gang kanskje man skulle lure seg selv med, at man bare hadde en uke igjen å leve, bare for å se om man får et annet syn på livet, verdiene og det som betyr mest for oss????

Ja, ikke vet jeg......den som lever får se.