Sex selger.....

Det finnes bordeller blant annet i Spania som har spesialisert seg på seksuelle tjenester til personer med funksjonshandikapp. (Og jeg tenker bare på mennesker som selger kroppene sine såkalt frivillig nå.)
Det kommer et program her i Sverige om det temaet snart, så jeg har altså ikke sett hele programmet enda, men bare en introduksjon, men, jeg har begynt å fundere litt på det allerede.
En av kundene som vi visst nok skal følge på sin visitt på et slikt sted, uttalte etterpå at det var fantastisk at slikt noe fantes og at han gjerne ville tilbake flere ganger.
Jahapp tenker jeg da, det er klart at man gjerne besøker en sted man trives flere ganger, om man kan.
Det kom et forslag fra en organisasjon i Norge ved et tilfelle, som mente at funksjonshemmede burde få økonomisk støtte til kjøp av sekshjelpemidler, og også til kjøp av seksuelle tjenester, nå aner jeg ikke om det gikk igjennom, men har vel vanskelig for å tru det i alle fall.
Og det er en del folk som har fått det før seg at det er en menneskerett å ha sex, hva slags sludder er det?
Det er ikke engang en menneskerett å bli elsket, moralsk kanskje, men like fullt ingen rettighet, men tilbake til sexpraten.
Jeg skjønner vel at det kan være vanskelig å ”gå på byen” om man er bundet til en rullestol eller til og med bundet til en seng, men at det da skal utføres seksuelle tjenester til vedkommende fordi det skal være en slags rettighet vedkommende påberoper seg kan vel ikke være rett. At vedkommende gjerne vil ha sex, ja det skjønner jeg godt, det er det mange som vil, selv uten rullestol, uten at det nødvendigvis skjer.
Men hva med dem prostituerte da?
Blir det et yrke med høyere status fordi det da kanskje kan bli lagt under hjemmehjelpernes sektorer eller?
Kanskje man ikke titulerer seg som hore eller prostituert lenger, men kanskje som hjemmehjelp med spesialutdanning?
Eller spesialisthjemmehjelper?
Om yrkestittelen forandres, vil vi mene noe annet om ”faget” da?
Ville ”faget” bli ”husrent”?
Eller kanskje vi ville respektere dem som utførte jobben fordi vi synes synd på dem invalide som etter år av kamp mot det offentlige endelig får sex som er handikapp tilrettelagt?
Er det moralsk eller etisk bedre om man har sex med en person som ikke kan røre seg fordi man synes synd på vedkommende, men fortsatt mottar betaling for det?
Kanskje bordellene da vil kunne søke midler fra det offentlige slik at dem får tilpasset hele huset til rullestolsbrukere?
Lurer på hvilket departement det ville kunne ligge under, kulturdepartementet kanskje?

Det er en drift, et instinkt vi har, det å formere oss eller som vi også kan si, ha sex. Og driften er meget sterk, sterkere en sult er det sagt, og jeg trur at de fleste av oss mener det skal være frivillig, når vi har sex.
Men jeg blir litt mørkeredd om vi skal tru de prostituerte får en ”bedre” yrkesstatus og respekt bare fordi dem hjelper noen som ikke kan bevege seg. De må da fortsatt suge av og seksuelt tilfredsstille fremmede mennesker mot betaling.