Skogalskap.....

Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på moter og klær i min blogg fremover, jeg er ikke noen stor shoppedame, men jeg som mange andre har vel et slags ”sykt” forhold til sko.
Mange menn har vel sagt til sine veninner/kjærester at dem ikke skjønner hva man skal med så mange ulike par med sko.
Jeg har selv lurt på det samme.
Jeg har en del sko, skal ikke nekte for det, jeg vet ikke hvor mange, det er ikke viktig for meg i det hele tatt, men at jeg har dem er viktig.
Dem ligger i skoesker, står på hyller, noen har jeg plassert på en slags utstilling rundt i huset med et lite lys over, slik at man riktig må stoppe opp å se ekstra på dem når man går forbi, de er mine trofeer.
Ja???? Noen har elghoder på veggene, jeg har sko som jeg har jaktet etter.

Jeg begynte tidlig med min sko interesse. Da jeg var barn kunne jeg snu meg etter damer på gaten bare for å se på deres sko, om hælene var høye og laget en liten grop etter seg i sanden. Om skoene var blanke, eller hadde fine farger, men dem måtte helst ha høye hæler, det var alltid min favoritt sko, og er det fremdeles.
Så hvorfor denne galskap etter sko?
Jeg skal ikke si jeg sitter på noe fasit, men jeg har en teori i alle fall.
Jeg var hos en venninne i London i sommer, og hun har samme ”skogalskap” som meg, bare at hun har omentrent dobbelt så mange som meg. Også hun oppbevarte dem i skoesker å på hyller, og hun hadde også, som meg, sko hun aldri har brukt.
Sammen satt vi å pratet om dette med sko og at man kan bli bortimot galen av anger om man går forbi en skobutikk, ser et par sko man liker, og ikke går inn å kjøper dem med en gang. For du kan jo være sikker på at om du går tilbake dagen etter for og skal kjøpe dem, så har dem ikke igjen i din størrelse.

Altså, teorien vi kom frem til er såre enkel, men allikevel genial.
Det har med kroppen vår å gjøre, og nå snakker jeg bare om kvinnekroppen.
Kvinner har alltid vært opptatt av vekt og størrelser på kroppene våre.
Vi fikk vel alle tidlig inn via media, hvordan den såkalte idealkvinnen skulle se ut, og det er ikke alle unt å i det hele tatt å være i nærheten av den kroppen.
Høy å tynn og med store yppige bryster.
Klærne som ble produsert var etter anoreksiamodellen og uansett hvor mye man slanket seg så sprakk sømmene.
Så hva gjør man da????

Man kjøper sko selvfølgelig.
Kroppene våre forandrer seg gjennom hele livet, MEN foten gjør det oftest ikke.
Så da kan man følge moten så mye man bare vil, for foten er trofast og svikter ikke bare for at man slenger inn på et ekstra glass rødvin eller en ekstra neve med søtsaker.
Og om det da kommer en ny buksemodell til høsten som ”alle” bare må ha, uansett om man ser ut som en sau med hengerøv, og man oppdager at man aldri klarer å komme inn i engang størrelse, 48…..så kan man med glede drite i hele høstmote på klær og bevege seg rett over til skobutikken og med høyt hevet hode kjøpe seg sko i størrelse 38 og du kan ta deg faen på at foten passer i størrelse 38 denne høsten også.