For litt siden lå jeg å leste en svensk avis i badet, ja tenk jeg gjør det, jeg både bader å leser…
I avisen sto det at en Svensk komiker, som nettopp har dødt, hadde gitt beskjed til sin samboer at når han døde så ville han begraves sammen med sine hunder.
Klart det blir bråk av slikt, bare for at man er død så betyr jo ikke det at man skal slippe unna regler i fra de offentlige etater sånn helt uten videre.
Og at reglene i dette tilfellet kom fra kirkelig hold, er vel heller ikke særlig sjokkerende syns jeg.
Reglene sa klart og tydelig, at det finnes kirkegårder for dyr og kirkegårder for mennesker.
Nå var dette svenske regler, men jeg har en anelse at det nok gjelder for mange andre land også.
Så begynner jeg å tenke… kan ta litt tid i blant… men jeg har vel kommet opp i en slik alder at ting tar litt mer tid enn før…..
Kirken……stedet for mennesker som vil utøve sin kristne tru, hvor basisen i den religionen er, kjærlighet og tilgivelse……… ….. …
Jeg måtte legge inn en liten latterpause…… … oj der kom en salve til gitt…..beklager.
Man må gjerne tru på hva man vil for meg, men når diverse religioner fronter sine gudshus med at dem trur dem har eierforhold til, kjærlighet, tilgivelse og felleskap, så må jeg faktisk le hele veien ut av det ”gudshuset”.
Religioner fronter mer apartheid enn kjærlig omfavnelse, etter mitt syn.
Du bør jo være en såkalt ”mainstream person” for å passe inn, eller i alle fall utslette din egen personlighet så pass at du klarer å passe inn.
Ennå i dag behandles homofile annerledes av kirken, og Gud forby om du skulle si høyt at du er transeksuell. Og da gidder jeg ikke engang nevne hvordan dem behandles av andre religioner slike som eks. vis den muslimske tru. ( dette var bare en liten digresjon)
Men, hvorfor i all verden skulle vi bry oss med hvor kroppene våre, eller resten av våre kropper ligger sammen med når vi er døde? Og nå ser jeg helt bort i fra hva din eller min religion sier om dette.
Om jeg da skulle følge kirkelige regler og bli begravd på en kirkegård sammen med bare mennesker, så har jeg då faktisk egne regler som jeg vil at kirken følger.
Jeg vil ikke bli begravd på samme plass som en morder som har drept sine barn, jeg vil ikke ligge på samme plass som personer som har torturert dyr eller sparket ”folk” som allerede lå nede.
En av mine kusiner, som faktisk er den eneste bra utøvende kristne jeg vet om, bruker å si, - vel Lena, når jeg dør vil jeg at min aske skal strøs utenfor mitt favoritt cafe på vinteren, slik at ikke folk ramler utenfor på isen, når dem skal inn å kose seg med den deilige kaffen.
Det kaller jeg omsorg.
Jeg sa til mitt barn en gang, vel om jeg dør og du ikke har råd å få meg i jorden, sleng meg bare i en svart sekk….
Men at noen skal begrave meg i jorden og så glemmer alle å stelle graven min å det ser pjuskete å fælt ut og til slutt aner ingen hvem jeg var og graven blir slettet….liker ikke tanken…
Så da er det liksom verre at mitt legeme ligger attmed en død hund enn at jeg ligger sammen med mordere, torturister, kvinnemisshandlere, og at kroppen min til slutt, etter leieforholdet til gravplassen er avsluttet, blir gravd opp å slengt, gud vet hvor.
Vel som alt annet som kommer fra kirkelig hold….nopp… jeg ”kjøper den ikke”
Jeg føler at det ligger en begravd hund ett eller annet sted….
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar