Så er det søndag, dagen som ble laget for man skulle sløve seg igjennom den, man står sent opp og forsøker så å gjøre så lite så mulig på lengst mulig tid.
Da jeg var barn så syntes jeg søndag var kjedelige dager, man hadde liksom ingenting å gjøre, som vi unger brukte å si, men når alt kom til alt så hadde man sikkert gøy allikevel.
Søndager er ekstra stille synes jeg, og det er vel for at ingen kjører hit eller dit og hadde folk kjørt hit eller dit på en søndag så hadde dem sikkert kjørt så sakte at jeg ikke hadde hørt dem i alle fall, søndag står for s som i sove.
Nu når man er voksen, eller tilsynelatende voksen, så ser jeg frem mot søndagen, for det er dagen man liksom offentlig har lov til å sløve seg gjennom, uten å måtte forklare for andre hvorfor man føler behov for å tusle rundt i huset i en pysj eller morgenkåpe til langt på dag.
Nå gleder jeg meg aller mest til våren kommer, for da kan jeg hente ut litt hagemøbler å nyte en kaffe i vårsolen.
Da våren har kommet gleder jeg meg mer til sommeren skal komme, da ser hagen ut som en møblert stue, gardiner er trær og blomster og matte er en skjønn grønn plen, så kan jeg ligge ute å lese bøker med ryggen mot solen.
Om sommeren er lang varm og deilig så begynner jeg å glede meg til høsten, ja om sommeren er dårlig og våt så gleder jeg meg enda mer til høsten skal komme, min favoritt, som er kledd i gull, rødt og modne epler som blir til himmelske eplekaker servert med vaniljesaus og krem.
Så kan jeg gå hele høsten å bare nyte og elske den før jeg så smått begynner å glede meg til jul, høytiden med glitter og stas, levende lys og duft av gløgg.
Mitt i hele stasen av glitter å gløgg, pepperkaker og julebord gleder jeg meg veldig fort til januar, for da starter jo et nytt år, mulighetenes år med masse fristelser og uåpnede muligheter.
Så kommer det nye året og jeg begynner å fryse, jeg fryser sånn at selv ikke badstue, solarium eller tanken på våren som snart skal komme får meg til å tine.
Men mitt i alle årstider, høytider, ønsker om varme, vår, eplekake og kantareller så dukker denne lille stille og sløve dag opp, søndagen, deilige stille søndag med svar på alle mine ønsker, dagen hvor jeg kan gjøre nettopp som jeg vil uten dårlig samvittighet.
Det er ingen som krever noe av meg, det er ingen som forventer seg noe fra meg og det er ingen som reagerer med sjokk om dem ser meg uten sminke, dem bare smiler for seg selv og tenker, tja det er jo bare søndag, hvem bryr seg.
Tenk etter, det er den eneste dag uansett når på året du er som gjør at du kan være eller gjøre akkurat det du vil, søndag er min favoritt dag, uten tvil.
Det er januar det er søndag, jeg skal gjøre bare som jeg vil, men i morgen, ja da skal jeg begynne å glede meg til våren igjen.
söndag 17 januari 2010
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar