lære å elske Norge!!!

I min oppvekst betydde sommerferie alltid nye og spennende opplevelser, oftest i Sverige men også til Norge hvor jeg viste jeg var i fra, men ikke ante mye om på det tidspunktet.
Et år dro vi på bilferie i fra Stockholm, sammen med min mors venninne og hennes datter, til Strømstad.
For meg virket kjøreturen uendelig og tanken på å krysse på tvers av Sverige var på en måte utrolig, jeg hadde en stund formening om at verden jeg levde i ikke kunne være stort større en Stockholm, men jeg skulle få se at jeg tok feil nok en gang.
Det var den sommeren jeg lærte å plystre og rape på kommando, ikke helt enkelt skal dere tru, men oppgavene tok jeg på største alvor.
Min venninne og jeg gikk inn på badet og der ble vi til jeg kunne utføre begge oppgavene, min mor lurte på hvorfor vi var innelåst på timevis, men hun fikk da høre finalen da vi kom ut i stuen og viste hva jeg hadde lært, uten at jeg fikk særlig bravur for det.
Strømstad er en fin og en typisk sommerby og slik var det også da jeg gikk å så meg rundt som ni eller ti - åring, det myldret av folk og en del nordmenn var også blant turistene, noe som fikk mor til å lengte heim til Norge.
For å trøste seg selv og for å vise meg hva Norge egentlig var så tok vi en båttur fra Strømstad og over til Halden, noe som man tydeligvis ikke kan gjøre i dag, men så er det vel noen få uker siden jeg var såkalt ung også da.
Jeg husker ikke så meget av den turen annet en at min mor forsøkte forberede meg med at nå skulle jeg endelig få se det landet jeg var født i og jeg skulle komme til å elske det med en gang, og jeg som var vant med å gjøre som jeg ble tilsagt forsøkte å forberede meg på det, å elske Norge.
Luften var den samme, solen og vinden var det samme, det var bare stemmene og språket som skilte seg ad, og jeg kan enda huske at jeg syntes det snakket høyt og skjærende.
Vi skulle bare være i Halden noen få timer og min mor hadde bestemt at vi skulle gå opp å se på Halden festning, og oftest så ble det som hun hadde bestemt.
På veien opp til festningen passerte vi en del bringebærbusker hvor jeg kan huske min mor smakte på noen av de store modne bærene lukkede øynene og sa at dem smakte norsk, jeg smakte også uten å kjenne noen forskjell på svenske eller norske bær.
Men for å glede henne hadde jeg bestemt at jeg skulle plukke og gi henne da vi kom tilbake til Sverige senere på dagen.
Problemet oppsto først da jeg sprang før henne ned for å plukke, jeg hadde ikke noe å plukke i, så jeg fylte mine hvite buksers lomme med bærene, jeg lot genseren være utenpå buksen for ikke å vise min store norske gave, men det gikk som det måtte gå.
Vel tilbake i leiligheten i Strømstad da jeg sto på kjøkkenet for så å løfte på genseren og avsløre min gave, så hadde buksene store rosa flekker på hver side der lommene var, bærene var som syltetøy og min mor ble ikke glad i det hele tatt.
Mine nye hvite sommerferiebukser var en saga blott og jeg fikk kjeft og følte at var det noe jeg ikke hadde lært så var det i alle fall ikke å elsket Norge, ikke da.