stopp verden jeg fryser!

Det var da ikke grenser for vinterkyle, trudde ikke jeg skulle plages noe særlig av det, men nå er det vel nok selv for meg.
Jeg våkner i sengen med to hunder under dynen, dem kommer krypende i løpet av natten og søker ly og varme hos meg.
Jeg ligger litt før jeg står opp og nyter varmen og stillheten i huset, og det er den stillhet jeg egentlig frykter fordi jeg da vet at pelletsovnen har stoppet i løpet av natten.
På golvet ligger morgenkåpen og er passelig kald siden jeg ikke bruker elektrisk varme på soverommet men jeg tar den på, stålsetter meg og springer til dagens viktigste gjøremåle for dagen, få tilbake varmen i huset og kaffen i kroppen.
Et raskt blikk på golvet fremfor ovnen for å se at jeg tok inn ekstra ved før jeg la meg i går kveld eller rettere sagt i går natt, det er først etter midnatt jeg synes at det er varmt nok å ”leve” i huset, så da piner jeg meg litt ekstra våken bare for å nyte varmen.
Global oppvarming? Kyss meg!
Her flyttet man fra kalde og mørke Nord-Norge som en slags værflyktning, og så skal man altså oppleve dette?
Tidlig i uken var det bare 11 minus ute og jeg trudde det var en slags mildvær på gang og jublet litt bare for å bli revet tilbake til vinterlandet senere på kvelden da temperaturen igjen var tilbake på minus 19.
Vi var så enige om at vi skulle kjøpe et mindre hus da vi flyttet til Sverige, men neida vi dro vel like godt til med et hus, eller rettere sagt, to hus som ble dobbelt så stort og vel så det. Hvem har sagt at man ble smartere med alderen?
Det er ikke farlig på vår, sommer og høst da man gleder seg til å stå opp og gå ut for å ta en svømmetur i poolen for så å slenge seg i en solseng eller legge seg til å stelle i hagen, da eksisterer ikke en eneste tanke på at det skal kunne komme noe som heter vinter.
Og av alle vintre jeg kan huske så er dette virkelig kong vinter i egen høy person, og med tanke på hvor lite jeg bryr meg om kongeligheter så er ikke engang denne kongen elsket.
Jeg har vokst opp i Stockholm hvor det kunne være bitende kaldt på vinteren og så levd halve livet mitt i Nord-Norge hvor vinter er hoved- ingrediens, for å flytte til varmere strøk bare for å oppdage at ingenting er som jeg trudde.
Snakk om å føle seg lurt!
Jeg går ikke på ski, selv om jeg er norsk, jeg har ikke akebakker her jeg bor og noen skøyteprinsesse ble jeg aldri, er ikke elegant nok.
Heldigvis er jeg ikke en person som er stedbunden, så nå begynner tankene mine å vandre, hva med et mindre hus et sted det er varmere hvor man kan sitte og drikke kaffe ute selv i januar?
Det skal jeg drømme om resten av dagen mens jeg fyrer i ovnen og prøver å få start på en pelletsovn som kun er laget for å erte grønngalle på meg, kan det føles.