jeg skulle likt å.......

Jeg skulle likt å gå inn på en bilbutikk og si at jeg ville kjøpe en riktig flott og tøff sportsbil, tja typ en Jaguar med masse x-er og tall bak bilnavnet, ja dessverre jeg kan ikke mye om moderne biler.
Leke at jeg skjønner alt bilforhandleren forteller meg om bilens finesser og så få lov til å prøvekjøre.
Jeg setter meg inn bak rattet og tar frem en plastpose full av kasettbånd og spør bilforhandleren som sitter ved siden av hvor kassettspilleren er, bare for å se hans blikk og reaksjon når han oppdaget hvor dum han mener jeg er, så skulle jeg bare si, nei vel, om det ikke finnes en kassettspiller i bilen så kan det være det samme for meg, så skulle jeg gå ut av bilen og ut av bilforhandleren.
Tanken på hva han ville ha tenkt om en slik absurd situasjon ville ha gledet meg i ukevis etterpå.
Jeg skulle likt å stå bak en mor med et trassig barn i en fredagskø på en matbutikk full av folk. Barnet skulle skrike og legge seg ned på golvet rød av trass fordi den ikke fikk mer godterier eller is, så skulle jeg starte og skrike med full hals til jeg fikk alles oppmerksomhet og rope ut at jeg ikke fant noe jeg hadde lyst på i butikken, så skulle jeg bare slippe handlekurven på golvet og gå ut.
Tanken på at alle sikkert ville være stille i tre fire sekunder før dem usikkert begynte å se nervøst rundt seg og så ville dem knise forsiktig og det lille barnet ville aldri mer ha skreket, ville gledet meg i timevis etterpå.
Jeg skulle likt å være i en stappfull heis i et hus med tretti etasjer, hvor jeg gikk inn i heisen på toppen og skulle ned, så skulle det være riktig trang i heisen og jeg skulle slippe en riktig ekkel fis, stille. Jeg skulle gjøre akkurat det som alle de andre i heisen sikkert ville gjøre, still se forsiktig rundt meg med et blikk som liksom forsøkte å fortelle at slik gjør man ikke, og jeg skulle også leke at jeg holdt pusten eller kanskje sukke tungt, men jeg skulle gå av etter to etasjer og snu meg å si til folkene like før døren gikk igjen at det var meg.
Tanken på at dem sikkert ville få noe å prate om etter at jeg forlot heisen ville gledet meg en stund.
Jeg skulle likt å være på et riktig stort kaffeslabberas med masse fantastiske flotte kaker med himmelsk fylling, et helt langbord skulle være fylt av kaker. Så skulle jeg gå rundt og ta en bit av alle jeg ville, ja jeg måtte sikkert bruke flere asjetter og så sette meg ned å spise og nyte og slafse uten å måtte prate høflig med noen i det hele tatt.
Når jeg var så mett av alle kaker at jeg ikke klarte på en eneste bit mer, skulle jeg bare reise meg og forlate hele herlighet uten å ha konversert i det hele tatt med noen.
Tanken på at folk ville sende meg lange blikk over min uhøflighet ville jeg ikke bry meg om, men dem ville kunne glede seg over det hele kaffeslabberaset, så fikk dem noe å prate om, og det er jo gledelig, for alle.