Jeg er ”aldri” syk og skulle jeg bli syk så er det bare å gå det av seg og slutte å syte.
Er det en slags samtaler jeg holder meg langt unna, så er det når folk starter å snakke om sine sykdommer, beklager, men jeg hater det.
Å nå med all svineinfluensahysteri, så må jo det fortone seg som en masseorgasme for en hver halv eller hel hypokonder.
Etter mitt syn går man ikke til legen for å bli frisk, man går til legen for å få bekreftet at man er syk. At dem muligens kan helbrede deg, tja, det er vel flott om dem kan det, men jeg har mine tvil.
En gang var jeg så syk at jeg fysisk ikke kunne gå, hver gang jeg leet på noen av kroppens tilhørigheter så spydde jeg. Jeg fikk krøpet meg til telefonen og ringte etter en kusine som kom sammen med ambulansen og fikk meg på sykehus. Etter at legen hadde tatt diverse prøver og ikke funnet noe feil på meg og pleiere hadde kommet med sine gjetteleker om hva som eventuelt kunne feile meg, ble jeg plasser i en seng. Jeg ba om å bli skrevet ut, men det fikk jeg ikke, ikke så lenge jeg ikke kunne gå.
Vel jeg brukte den natten til å krype frem å tilbake mellom sykesengen og veggen til jeg kunne reise meg opp å gå med en hånd på veggen, da ble jeg skrevet ut.
Jeg ble sent til alle ulike slags hjerne scanninger som finnes, og er i dag en av de få blondiner som faktisk har papir på at ”jeg ikke har noe i hodet”, som legen så pent sa til meg før han nikket og ønsket meg en god dag.
Jeg trengte ikke en lege til å fortelle meg hva som var feil, det var år med stress og psykisk press som lå bak, men det er trist at min karriere som frisør ligger bak meg.
Hvor mange ganger har jeg ikke sittet på kaffeslabberas og spist det skjønneste kaker bare for å høre voksne folk som synes at deres sykdommer kan forskjønne hverdagen for andre, smaken av kake blir liksom ikke bedre for å si det sånn. Jo da, jeg vet at mange kan være alvorlig syke, jeg har hatt det i min nære familie i en år rekker, men jeg tror at om man i alle fall forsøker å fokusere på andre ting en sine sykdommer så blir ikke livet verre av den grunn.
Om man gir i fra seg positive energier så får man gjerne positive energier tilbake, tenk litt på det.
Det var et program i Norge som hette, ”hvor ingen trudde noen skulle bo”, et av programmene var om en eldre mann som bodde så langt oppi fjellet at han bare hadde kontakt med omverden 3 måneder om året, pga av vær og føreforholdene.
Av en eller annen grunn fikk denne mannen besøk av en skoleklasse og en av elevene hadde spurt mannen, - hva gjør du om du blir syk på vinteren og du ikke kan få kontakt med legen da?
Og mannen svarte selvsikkert tilbake, - vel, enten blir jeg frisk eller så dør jeg.
Jeg likte det svaret og har med største frekkhet adoptert det.
Jeg har i skrivende stund feber og vondt i ørene, men jeg har også vært ute og gått med hundene til svetten rant på innsiden av jakken, så da er det vel bare en ting å si, enten blir jeg frisk eller så dør jeg.
söndag 8 november 2009
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar