lar du deg lure?

Suget etter og penger kan få oss til å gå langt, ja noen går faktisk over lik, mens ”enkle” folk som meg bare er med på det samme som mange andre, vi lurer deg for penger.
Bare slapp av, jeg er ikke noen stor svindler eller ”sol å vårare” som det heter på svensk, som er en person som lurer rike eldre folk for penger ved å tilby andre tjenester i retur.
Nei, jeg er en søt liten lurendreier som kunne få deg å kjøpe varer du overhode ikke har bruk for, høres det kjent ut?
Har du kjøpt deg et glass med antioksidanter fra helsekosten i det siste, eller har du kanskje slått til med en krukke med ansiktskrem som har vært utviklet på et vitamin- institutt i Sveits? Eller hva med ferdig oppskåret baconterninger og ferdig hakket salat?
Vi åpner pengeboken vid åpen om vi trur et produkt er billig, en lettere vei til skjønnhet, redde helsen vår eller gjøre jobben lettere for oss, uten å bruke noe særlig energi på å faktisk se at vi lar oss lure.
Da jeg var i 7 års alderen så fant jeg og en venninne en bakvei til en blomsterbutikk, det var gitter mot en bakgård, så vi kunne se inn på bakrommet hva betjeningen gjorde og hva det hadde.
Det var blant annet en del blomsterbuketter som sto i bøtter, fordi blomstene antakelig ikke lenger var så pene at de kunne selges. En av betjeningene oppdaget at vi satt der å så inn og smilte og sa hei, og det samme gjorde vi, så pent vi kunne, og vi endte opp med å få ganske mange buketter som vi kunne ta heim til våre mødre, som hun sa, - ja for dere må ikke selge dem, sa hun og lo mot oss.
Det hadde ikke vi tenkt på, at man kunne selge dem, så det er klart at det var det vi endte opp med å gjøre det. Vi gikk fra dør til dør og solgte nesten alle bukettene og tjente oss, etter den tidens pengeverdi, en hel formue, og vi sprang rett til kiosken og brukte pengene.
Da vi en tid etterpå kom tilbake til samme blomsterbutikk og skulle sjarmere oss nye buketter så var det bom stopp, kundene vi hadde solgt bukettene til hadde gått tilbake til butikken og klaget på dårlige blomster, vi hadde ikke tenkt på å ta bort firmanavnet på papiret som blomstene var pakket i, og ”vår” leverandør ga oss ”sparken”.
Men kundene hadde ant uro lot seg ikke lure av oss søte små og fine smil.
Kanskje for at dem hadde bedre tid og salgstrikkene ikke var så spesielt smarte, selv om vi trudde det.
Jeg har drevet en frisørsalong og solgt massevis av flotte produkter som jeg overbeviste mine kunder at dem trengte, ja en gang fikk jeg til og med solgt et hårprodukt til en skallet mann.
En dag jeg var ferdig med alle kundene så hadde jeg avtale med en selger om å komme å vise meg et rengjøringsmiddelt spesielt for miljøer som trengte ekstra rengjøring. Vel jeg hadde hatt en tung uke, jeg hadde på den tiden vært en del syk som igjen resulterte i at jeg ikke hadde noe sosialt liv.
Vel inn kom det flotteste mannen i den flotteste dressen og med det flotteste smilet og varmeste hendene som holdt mine hender lenge mens han så meg dypt inn i øynene og spurte hvordan jeg hadde det.
Jeg var solgt, han sjarmerte meg trill rundt og jeg endte opp med å kjøpe 40 liter vaskemiddel til en vannvittig pris, han dro, selvfølgelig meget fornøyd og jeg sto igjen med et to store dunker vaskemiddel og en skyhøy regning.
Da min regnskapsfører uken etter ringte meg og lurte på om jeg var blitt helt galen som hadde kjøpt vaskemiddel for et helt liv til en pris som motsvarte en halv månedslønn, så sa jeg som det var, jeg ble sjarmert, og hans svar tilbake var, - Lena, han må virkelig ha vært pen den mannen, du bruker aldri å la deg lure, kom deg ut blant folk igjen så du lærer å skille klinten fra veten, og om ikke det hjelper, neste gang ringer du meg først, så skal jeg komme og avsløre bløffen for deg.
Sånn kan det gå, og neste gang du kommer heim fra butikken, sjekk hva du lot reklamen sjarmere og lure deg til å kjøpe.
Men vi er sånn alle sammen, vi elsker å la oss lure.