Ord og inga visor....

Hvorfor har du ikke bilder på din blogg, spurte en kompis meg.
Jeg vil ikke ha bilder, jeg vil at du som leser mine blogger skal gjøre de bilder du vil utefra innholdet.
Og for meg er ordet viktigst, i ord ligger magien i livet mener jeg.
Det er jo orden som binder oss sammen og som også gjør at vi skilles fra hverandre. Noen mener at handlingen har større verdi, men jeg mener det er ordet.
Noen ganger hender det at jeg kan si, neimen nå finner jeg ikke ord, om jeg blir overrasket eller sjokkert, men jeg finner dem etter en stund i alle fall.
Ord er som smykker vi kan gi hverandre og ord kan virke som bittermandel, ord kan drepe, ydmyke, oppløfte og ord gir muligheter for videre tenking.
Mitt favorittord er hvorfor.
Det ordet mange barn bruker til oss voksne så mange ganger at vi blir litt smågale alle sammen, hvorfor hvorfor…og til slutt svarer vi derfor, fordi vi er lei av å finne andre ord til svar.
Men hvorfor, er et ord som gjør at jeg må tenke, på nytt eller tenke videre, jeg liker den kreativiteten det ordet skaper.
Noen ord bruker vi mer enn andre ord og noen ord bruker vi nesten ikke, fordi vi er redd for virkningen av ordene.
Ordet å hate, eller jeg hater det, brukes nesten hver dag av oss alle, vi hater været, vi hater den buksen eller vi hater maten, eller jeg hater deg.
Ord som har negativ betydning er kanskje lettere å bruke fordi dem ikke skaper så store forventninger eller fordi de ordene er ganske bastante og ikke åpner for så mye dialog, jeg vet ikke helt. Om jeg sier at jeg hater noen så er det endelig, da er det liksom ingenting mer å si, og mottakeren blir lei eller sint og skjønner at det ”løpet er kjørt”.
Sier jeg i stedet, jeg elsker deg, se da skjer det ting.
Mottakeren blir sikkert glad, men kanskje sjokkert, flau eller overrasket, men de ordene klarer i alle fall å få i gang tankene på nye ord man gjerne vil svare.
Men hvor ofte bruker vi de ordene egentlig, jeg elsker deg, enda vi vet at dem har stor kraft.
Noen kanskje blir fri for ord da?
Man kanskje blir så forfjamset at man begynner å tenke, hvorfor?
Kanskje vi rett å slett ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til de ordene fordi vi ikke hører dem så ofte?
Kanskje er det fordi de ordene gjør at mottakeren kjenner forpliktelser knyttet til ordene?
Du er pen, du er koselig, du er smart, du synger så bra og er så høflig, mange flotte ord med positiv klang som i alle fall jeg ofte bruker ofte fordi de ordene er lette å ha med å gjøre og skaper stort sett bare varme.
Mens ordene jeg elsker deg, dem har en tendens til å få mottakeren mistenksom, og fordi de ordene stort sett bare brukes mellom to som elsker hverandre på et kjæreste slags måte, og om man føler at kan man ikke si det samme tilbake så er det på en måte ”stengt”.
Ord, alle disse ord som får oss til å reagere i positive eller negative retninger, ord som lar oss bygge indre bilder ord som binder oss og skiller oss, ord for store begivenheter og ord for små dagligdagse hendelser.
Om du trur at et ord bare er et lite ord ikke betyr noe, tar du feil, det har du mitt ord på.