Min mor hadde grønne fingrer, min søster er hestegalen og skjønner ikke ironi, min kusine har en kunstner åre i seg og selv trur jeg at jeg til tider synger for døve ører.
Takk o lov at man er ulike, men til tider så arver man egenskaper fra vårt opphav.
Gener som nedarves og videreføres på godt å ondt, hva er egentlig vitsen?
Jeg har ikke fått noen grønne fingre, det er sikkert, og det vet folk som har vært på besøk hos meg, ikke mange planter i min stue, ja i alle fall ikke friske og grønne.
Det er som om plantene sukker tungt når jeg har betalt for dem, mens jeg er glad å overbevist at nå skal jeg i alle fall klare å få en plante til å leve i noen måneder. Men neida, plantene sukker tungt igjen og er overbevist at det er bedre for dem å bare ta selektivt selvmord med en gang dem kommer i hus, enn å pines i min nærhet sakte for siden dø i alle fall.
Jeg elsker jo blomster, men det er tydeligvis ikke nok for å få plantene til å leve med meg. Og at jeg noensinne vil synke så dypt at jeg går over til fienden, altså plastblomster, kommer aldri til å skje. Så får jeg heller være glad jeg bor et sted hvor jeg kan kjøpe en stor bukett blomster hver helg for under 50 lappen, de overlever i alle fall helgen.
Min mor kunne synge opera og sy klær også, men nei de genene fikk jeg heller ikke, og jeg vet at min søster heller ikke fikk noen av dem genene, så hvor ble dem av da?
Min søsters ”hestegen”, fikk hun av sin far, og det samme går vel for hennes manglende forståelse for ironi, han var jo svensk, og det jeg har erfart så har mange svensker problem med å skjønne ironi.
Men jeg da?
Hvor kommer mitt skrive/ humor( til dels meget svart humor/ - gen ifra?
Kan ikke være fra mine foreldre i alle fall, kan ikke huske at noen av dem verken slo rundt seg med artige ordleker eller nedskrevet materiell.
Vi snakker om genhopping i stor stil her. Genene kan ikke følge rett nedadgående overføring, dem må rett å slett hoppe litt hit og dit og slå ut alt etter som, trur jeg.
Min kusines datter har for eksempel fått min søsters galne ”hestegen”, hun lever å ånder for dyrene enn annen bare våger sette seg på om jeg er utstyrt med så mye beskyttelse på kroppen at jeg knapt synes, hjelm og dykkerutstyr? Ja jeg vet altså intet om det temaet som du skjønner. Min kusine er så dyktig til å male og lage kunstnerlige masker at jeg har vært en av hennes største kunder, og hennes mor, altså min tante, det eneste hun malte var vel diverse lister i huset.
Altså har også disse slektningene mine vært utsatt for ”genhopping”.
Men det er moro og forunderlig hvordan vi er, hvorfor vi liker det vi liker og gjør det vi gjør.
Og det flotteste med hele ”genhoppingen” er jo at har vi fått egenskaper vi kanskje ikke liker så skal det vel ikke være noe problem å skylde det på en gammel avdød slektning, så har man i alle fall gitt en slags forklaring på hvorfor man tabbet seg ut.
Ja min søster, som jobber i Tyskland, sa en gang til sine Tyske kollegaer etter at hun hadde gjort en feil, - men hva kan du forvente deg, ….jeg er jo halvt Norsk!!
Og om ikke den forklaringen holdt stikk, så kunne hun alltids skylde på ”genhopping”, synes jeg.
söndag 1 november 2009
Prenumerera på:
Kommentarer till inlägget (Atom)
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar