Stengte dører!!!!

Mange ganger skulle jeg ønske at jeg hadde hatt nedskrevne historier etter mine foreldre og besteforeldre.
Kanskje bare dagligdagse historier eller noe som satte spor i deres liv, som jeg i dag kunne fått lese og som kunne ha gitt meg et klarere bilde av hvem dem var.
Jeg har bare møtt en av mine besteforeldre, min farmor, da jeg var tolv år gammel og jeg møtte henne bare en gang, men jeg husker henne godt.
Hun var som besteforeldrene skulle se ut før i tiden, rund, blid og meg et forklede rundt den runde magen mens hun laget mat og lot meg få smake.
Jeg kan ikke huske at hun sa noe spesielt til meg, jeg kan heller ikke huske at jeg fikk noe fra henne og jeg kan ikke huske om hun fortalte noe fra hennes liv til meg, men jeg trenger ikke lukke øynene for å se henne på kjøkkenstolen mens hun tørker matrester av fingrene på sitt forkle.
Jeg har bilde av mormor og morfar på en vegg, mormor med oppsatt hår og morfar som hadde snurrebart, tenk om jeg hadde fått kike inn i fortidens hull for å se hva de hadde å fortelle.
Det jeg vet om dem er det min mor fortalte meg, men de historiene forteller ikke noe om hva mormor og morfar tenkte eller hvordan de møttes, slike ting som jeg gjerne skulle likt å vite.
Min mor skrev heller ikke noe ned på papir om hennes følelser eller spennende hendelser, men hun fortalte meg om sin store kjærlighet en gang, og jeg kom en gang over noen få brev hun hadde skrevet til venner og slekt, uten at jeg fikk noe klarere bilde av hvem hun egentlig var.
Men hun hadde vært stormende forelsket en gang, ja en sånn type kjærlighet som er så sterk at man aldri kan glemme det.
Han var tysk lege, og de møttes engang på tidlig femti tall, han hette Dieter.
Min mor bodde på den tiden i Stockholm, men hvordan hun hadde møtt han fortalte hun ikke, heller ikke om hvor lenge de møttes og hun fortalte heller ikke om avskjeden.
Men når hun fortalte om han, så ”forsvant” hun til et sted der dem aldri mer kunne skilles ad, i hennes drømmer og i hennes sinn, og uken før min mor døde sa hun hans navn høyt.
Han hadde vært den vakreste av menn og han hadde elsket henne over alt på jorden, men han kunne ikke gifte seg med henne, fordi han var av en såkalt finere familie og av en lang rekke av leger i sin slekt og han skulle tilbake for å drive sin fars praksis videre og han skulle gifte seg med en kvinne som hans far hadde godkjent.
Min mor arbeidet som tjenestepike hos en rik familie i Stockholm, noe som var vanlig for unge damer som reiste til storbyen for å finne arbeid før i tiden. Hun må ha møtt Dieter via den familien.
Det er trist å tenke på at hun lot andre eller at omstendighetene stoppe hennes søken på lykke, men på den andre siden så hadde jo ikke jeg sittet her om hun hadde giftet seg med Dieter.
Min mor etterlot seg et gammelt Russisk skap når hun døde, skapet skal henges på en vegg og er ikke større en at jeg kan bære det selv.
Det har to små dører og mellom dørene er det en hylle man kan sette små glass eller annet krims krams mellom, men en av dørene er låst.
Jeg har leitet etter nøkkelen men jeg finner den ikke.
Bak den lille døren i det lille skapet kan man høre et papir ligge, ja om du vender på skapet så hører du et papir skyves frem og tilbake.
Kanskje er det et stykke papir hvor min mor skrev ned historien om seg selv?
Jeg ville så sterkt ønske at det var det, men jeg kommer aldri å bryte opp den døren for så å bli skuffet.
Man skal kanskje ikke skal åpne alle stengte dører?