onsdag 18 november 2009

hvor er staken?

Jeg skulle bare stikke ned på min lokale konsum og kjøpe litt matvarer da jeg bråstoppet i gangen før inngangsdøren.
Der sto det et juletre med kuler, lys og glitter på.
Vet ikke om jeg sto lenge før jeg sprang videre inn i butikken bare for å oppdage at butikken bugnet av gaveforpakninger av ulike slag, og bord fulle av julegodterier.
Jeg ble noe forfjamset, dett må jeg bare medgi, er det jul straks igjen?
Herregud, da jeg var barn var det nesten ti år mellom hver gang det var jul, mens nu er det knapt så jeg får legge bort adventstaken før den skal frem igjen, ja jeg føler det slik i alle fall.
Og det er en av de få juletradisjoner jeg alltid vil ha, adventstaken altså, jeg finner den ikke alltid til første advent.
En gang kom ikke staken opp før tredje søndag i advent, men det ble da jul i alle fall.
Og så bare må jeg ha et juletre, uansett om det er så stygt at man gremmes når man ser det, jeg fyller det bare med masse lys å glitter til det ser noenlunde bra ut. Og ikke skal jeg ha barn som pynter mitt juletre heller, sorry, men jeg synes ikke tomme toalettruller som slenger rund på et tre er søtt i det hele tatt.
Her i den lille byen jeg bor i har en del folk en ganske sterk tradisjon at juletreet skal stjeles. Derfor kan man ofte se billys sene kvelder uken før jul i skog og kratt, og om man hadde kiket nærmere så hadde man sikkert sett voksne folk snuble rundt i mørket og klemme et grantre i bakseter og bagasjerom, mens de jubler over sine juletradisjoner.
Da jeg bodde i Norge så bare måtte jeg ha svineribbe til jul, ja jeg kunne faktisk ete det opp til 11 ganger før julaften, men nå, etter at jeg flyttet tilbake til Sverige er det heldigvis slutt på det.
Norsk julemat er så full av fett at jeg vemmes bare med tanken på svineribbe, nei nå skal de være juleskinke med god sennep, jansons fristelse og kjøttbullar, tidene forandrer seg, og noen ganger til det bedre.
Folk må bare synes at julen er full av stress og føler at dem sliter seg ut lenge før jul, det kommer vel an på hvor mye man lar seg stresse og presse mener nå jeg.
Jeg lager det jeg gidder å lage og jeg pynter så mye jeg gidder å pynte og jeg elsker å sitte lille julaften å se på et pyntet juletre og høre julemusikk med et glass godt vin til, da har jeg julefølelser så det holder.
Julegaver?
Er ikke så opptatt av det faktisk, MEN når noen sier at det er tanken som teller bak gaven og bruker det som en unnskylding for å komme med en truse i gave som er ti nummer for stor, da synes jeg man heller skal gi meg en fin tanke.
Nå er jeg heldig, de som gir meg gaver vet hva dem skal unngå å gi meg, og dem ser fort på ansiktet mitt om jeg er missfornøyd også.
Sikkert derfor de fleste gir meg kort til jul og ikke sløser bort sine penger på unødvendig krims krams til meg.
Fine julekort, dem har jeg alltid oppe som julepynt og jeg sparer dem fra år til år, vakkert å se på og koselig å lese år etter år, og dem som ga dem hadde en fin tanke og brukte faktisk sine hender og en penn på meg.
Det er vel den fineste gaven i alle fall, at man vet at noen brukte 5 minutter bare på deg, om så bare for å skrive god jul og ditt navn, og i alle fall i disse dager da en del folk dessverre opplever julen som et helvete på jord.
Ikke alle opplever julen som noe hyggelig, så et håndskrevet kort kan bety mye mer en, en stake i et vindu.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar